Andre forhold elevene bør kjenne til
Elevene skal nå lære litt om klokken, ha begrep om hvor mange dager det er i en uke, de skal lære navn og rekkefølge på måneder, og til slutt se litt på perioden i et år. Videre skal elevene kunne se nytten av entydig verdisetting av penger, og ha kjennskap til bruken av dem. Til slutt skal MattemaNIKS’erne og elevene lære litt om måleverdier. Vi må lære hvor tungt og langt noe er før de handelsreisende kommer, slik at de ikke kan lure oss (og MattemaNIKS’erne) lengre. Det er ikke meningen at elevene skal lære om meter og kilo i denne perioden, de skal bare få et visst begrep om at det går an å måle noe som ikke kan telles.Tidsbegrep
Det er mange som ikke kan klokken når de begynner i første klasse. Vi tenker oss nå at middagsgjestene som skulle komme var invitert til klokken 15.00. Men dessverre var det bare Matrylle som kunne klokken i hele MattemaNIKS. Hvordan skal Kongens middagsgjester klare å komme tidsnok når de ikke kan klokken? Tidligere hadde de bare sett etter hvor solen stod på himmelen, men dette var ikke nok.
Vi tenker oss at vi har en stor øveklokke i klasserommet. Så prater vi litt om hvorvidt elevene vet hva klokken er når de spiser middag, og om de spiser middag til samme tid hver dag, osv.
Vi øver i første omgang på hel og halv, og vi ser på den store og lille viseren. Hva forteller viserne oss om tiden? Vi lar elevene få prøve seg. Det er som oftest stor variasjon i klokkekunnskapen hos elever i første klasse. Elevene kan også få utdelt kopi av urskiver hvor de selv kan tegne inn visere, eller ha «løse» visere som blir festet med splitbinders i midten av urskiven. Ovenfor hver urskive kan det stå skrevet et tallsymbol som indikerer timetallet som eleven skal tegne viserne for.
Progresjonen i læren om klokken må komme trinn for trinn. De skal med fordel først kunne hele timer, så halve timer, siden kvart på og kvart over, for så siden å kunne hvor mange minutter det er mellom tallene på urskiven. Til slutt skal de vite hvor mange minutter det er i en time. Målet er at elevene får begreper om sekunder, minutter og timer. Dette er begreper som tar tid å lære, og du må antagelig ha klokketrening gjennom første klasse, og gjerne godt inn i andre klasse. Det er også ønskelig at elevene får begreper om uker måneder og år.
Vi tenker oss at elevene fikk hjulpet alle på slottet litt på vei, med hensyn til når de skulle spise middag.
Tidlig neste morgen våknet alle av en voldsom sterk lyd som kom fra sendebudets signalhorn, med melding om at det var handelsmenn på vei til MattemaNIKS, og at de ønsket å bytte til seg sølv og gull mot gjenstander som de hadde. Nå hadde alle innbyggerne i MattemaNIKS og alle på slottet bare to uker på seg til å lære alt de hadde bruk for av matematikk, slik at de ikke ble lurt av kjeltringer som var ute etter de fineste eiendelene deres. Innbyggerne måtte også lære seg litt om dager, uker og måneder, slik at de kunne være forberedt til handelsmennene kom. Dette syntes de var vanskelig å lære så fort, men de måtte prøve allikevel…
Vi spør om elevene kan være med å lære dem litt iallfall. Her vil vi komme til å bruke mange ulike måter å komme frem til hvor mange dager to uker er. Elevene kan telle på fingrene, vi kan gruppere en og en uke - finne ut at det er syv dager i en uke, hvor mange dager er det i to uker?
Vi spør videre om elevene vet hvilken måned de er født i, hva den heter og eventuelt om de vet når på året det er?
Vi snakker om året, og ved hjelp av årstidene prøver vi å telle måneder. Se hvor mange måneder det er i et år. Vi spør om det er noen som snart har fødselsdag, og om han/hun vet hvor lenge det er til. Er det flere måneder, uker eller bare noen dager til? Det vil være til stor hjelp å ha en stor kalender hengende på veggen med oversikt over alle månedene, og samtidig ha mulighet til å markere hver dag ved å kunne rive av datoen. Kanskje vi kunne laget en kalender sammen? Elevene skal også finne ut hvor mange dager det er i en uke. Videre dagenes navn og rekkefølge.
Arbeid med dager, uker, måneder og år,
er noe du sammen med elevene må jobbe med jevnt og trutt hele året.
Det tar tid å bearbeide disse begrepene, og læring over en
lengre periode vil være hensiktsmessig. Dette er på bakgrunn
av at variasjonen i modenhet og mottakelighet er såvidt stor i 2.
klasse. Elevene har ulik erfaringsbakgrunn med hensyn til om de har lært
noe av dette hjemme. Men ved å la dette bli et tilbakevendende emne
gjennom hele året, vil begrepene få mer mening etterhvert.
Målet i 2. klasse er at alle skal ha kjennskap til og noe forståelse
for tidsbegreper.
Pengeverdier
Kongen hadde kalt inn til folkemøte i slottets storsal. Innbyggerne i MattemaNIKS kunne såpass med matte at de endelig ville forsøke å gjøre noe for at de handelsreisende ikke lengre skulle klare å snyte dem med varene sine. At Matrylles besøk hadde noe med utviklingen å gjøre, hadde nå både Kongen, Dronningen og resten av folket forstått, derfor ble hun utnevnt til sjef for aksjon «VI-LAR-OSS-IKKE-LURE-LENGER!» Den første oppgaven Matrylle gav MattemaNIKS’erne var å samle alle de sakene som de pleide å forhandle med, og gi eksempler på hva de pleide å kjøpe…
Elevene blir bedt om å komme med forslag til hvilke ting dette kan dreie seg om - de lager også en visuell oversikt i form av tegninger som klippes ut eller utforminger i plastilin. Sammen diskuterer vi mulige pengeverdier av de ulike varene. På denne måten vil vi få klargjort for barnas begrep om penger. Ved å styre dem inn mot det vi synes er rimelige verdier, settes det etterhvert prislapper for stykkpris eller per mengde (fem epler for kr. 4,-), på de forskjellige varene. Videre kommer vi inn på betalingsmåter. Hvilke mynter ville de bruke for å betale noe som koster 3 kroner (3 kronestykker) i forhold til noe som koster 6 kroner (6 kronestykker, eller 1 «femmer» og 1 kronestykke). Slik videreutvikles også begrepet om å samle verdier, noe som senere vil komme til nytte ved innføring av tierovergang.
Neste dag ba Matrylle alle sammen møte på torget med alt de kunne ta med seg av varer. På forhånd hadde hun fått hjelp av smeden til å lage mynter - kronestykker og femmere av sølv hun hadde fått låne av Kongen…
Vi lager vårt eget torg i klasserommet. Innbyggerne alias elevene, skal nå få øve seg i kjøp og salg (vi benytter oss av det vi allerede har laget). Læreren har på forhånd kopiert opp ark med «liksom-mynter» som skal klippes ut og brukes. Før elevene får prøve seg alene, foretar lærer forhandlinger med et par elever hvor resten av klassen får komme med forslag til løsninger.
Matrylle oppdaget i løpet av denne dagen
at det oppstod problemer ved forhandlingene med ting som ikke kunne telles,
som for eksempel havregryn eller havregryn. «Dette blir min neste
oppgave», tenkte hun - men ellers så de alle ut til å
greie seg bra…
Måleverdier
I løpet av den tiden MattemaNIKS’erne jobbet med å lære seg pengeverdier, fant Matrylle ut at de ikke kunne finne ut hvor tungt noe var, eller hvor langt noe var. Hun grublet lenge på hvordan de skulle lære dem dette. Til slutt fant hun ut at bare de brukte det samme målet hver gang de skulle måle hvor tungt noe var, spilte det ingen rolle hvor stort eller lite det var. Hun gikk til snekker Treflis og spurte om han kunne lage skåler som var like store, de hadde jo lært om like mengder tidligere. Han ville gjøre sitt beste for å hjelpe Matrylle. Det ble hun veldig glad for…
Vi tenker oss at MattemaNIKS’erne kan bruke en viss lengde garn for å måle f. eks stoff til klær. Nå må vi gjøre det på samme måte som med skålen. Vi må ha samme lengde på hver garnlengde. Hvor mye skal en garnlengde koste? Elevene kommer med forslag.