Innledende eventyr: Matrylle drar til MattemaNIKS

En morgen satt Matrylle på trappen foran huset sitt, og var litt engstelig. Dagen før hadde hun fylt syv år, og nå stod sekken hennes pakket og klar - det var hennes tur til å dra ut i den store verden. Ville det gå bra, mon tro? Mammatryll og Pappatryll kom ut. Matrylle fikk med seg nistepakken og de vinket henne avgårde, mamma’n med tårer i øynene og pappa’n med et stolt smil om munnen. «Ja, ja», tenkte Matrylle for seg selv. «Skal jeg nå en gang ut å friste lykken, kan jeg like så godt gjøre det beste ut av det.» Hun trasket i vei, og var etterhvert ved temmelig så godt mot. 
 

Da solen gikk ned, og Matrylle satt og tygget på kveldsmaten sin begynte hun å tenke på hvordan hun skulle gjøre det beste ut av denne ferden. Det eneste hun hadde klart for seg, var hvorhen hun skulle. Forrige sommer hadde broren, som dro ut før henne, vært hjemme på sommerferie. Han hadde fortalt Matrylle og foreldrene om et rike østenfor alt, der de ikke i det hele tatt hadde greie på slike ting som de var flinke til i hjemlandet deres. Ja, så dårlige var de i dette landet med alt som hadde med tall, telling og andre mattesaker å gjøre, at hele riket på folkemunne bare ble kalt for MattemaNIKS! 

Dit hadde Brormatryll altså kommet på sin reise, og stoppet for å prøve å hjelpe dem på rett vei, slik at dagene deres kunne bli lettere. Han hadde forsøkt i sju lange og sju breie for å få kongen, dronningen og alle de andre i MattemaNIKS til å forstå hvor viktig det er å kunne litt matte, til både hverdags og fest. De hadde nemlig store problemer hver gang de for eksempel skulle betale lønn til alle arbeidsfolkene sine, som tjenere, kokka, trubaduren, skogvokteren og alle de andre. Lettere ble det heller ikke når det skulle være ball på slottet. Hvordan skulle de kunne finne ut nøyaktig hvor mye mat de skulle lage, når ingen kunne telle seg til hvor mange gjester som kom? Liknende vanskeligheter hadde Matrylles bror funnet blant resten av folkene i MattemaNIKS også, men å høre på en fremmed - nei, det ville de ikke! Aldri hadde de vel tenkt på at de trengte noe matematikk, og tverre og sta hadde de blitt da han prøvde å lære dem det. Til slutt hadde han jammen måttet gi opp og dra videre, for å friste lykken et annet sted.  

Matrylle var sikker på at hun skulle klare seg bedre enn broren i dette merkelige landet. MattemaNIKS skulle være godt på vei til å bli MattemaFIKS før hun var ferdige med dem. Hun skulle lære dem matte om hun så måtte lure det inn i hodene deres før de fikk sukk for seg! Altså måtte hun ikke røpe hvorfor hun var der. Med list og lempe skulle hun lære dem små mattetriks, men  de måtte ikke få vite at det var det hun gjorde. Litt etter litt ble Matrylles tanker om hvordan hun skulle gå frem til en veldig lur plan, og etter mange timer med tenking, sovnet hun med et smil om munnen. 

Broren til Matrylle hadde fortalt en hel del om MattemaNIKS og folkene der. Den stolte kongen og den vakre dronningen hans, bodde på et høyt fjell midt i landet. Sammen med dem bodde også prinsen og prinsessen. I tårnet lengst mot vest, bodde guvernanten til barna. Det var hun som lekte med dem når foreldrene ikke hadde tid, og passet på at de var snille og at de gjorde leksene sine, og lærte det de skulle. 

Ved foten av fjellet lå byen der resten av kongen undersåtter bodde. Blant dem var smeden, snekkeren, bakeren, fiskehandleren, kjøpmannen og skomakeren. Rundt hele det store fjellet lå en stor, grønn skog, med mange flotte dyr, fugler og insekter. Her holdt skogvokteren til. Han var i kongens tjeneste, og passet på at alle skapninger som holdt til i skogen hadde det så godt som mulig. Alle som skulle jakte etter mat de inne, måtte be kongen om lov, og det var skogvokterens jobb å passe på at ingen andre gjorde det. 

Utenfor byen lå store åkrer på den ene siden, og en innsjø det tok tre dager å ro over, på den andre. Mellom disse lå den brede landeveien som handelsreisende brukte for å komme seg inn i MattemaNIKS. Disse langveisfarende var det til tider mange av, og de visste godt hvordan de skulle lure folk som ikke visste noe om penger og tall. Ofte kunne de få byttet til seg en hell saueflokk for et sjal eller en liten glassperle 

Matrylle våknet andre dagen og spiste litt frokost, vasket seg i en liten bekk, og satte i vei - videre mot MattemaNIKS. Da hun hadde gått et lite stykke, kom hun til en skog. Hun syntes det var litt skummelt å gå inn dit alene, men visste at dette var eneste måte å komme videre på, så hun fortsatte med blikket godt festet fremover, for å se om hun kunne skimte slutten på skogen. Etter en stund så hun riktignok et lys, men hun fant snart ut at det ikke var enden på skogen, bare en liten åpning. 

Lyset hun hadde sett kom fra et bål. og det satt tolv stykker rundt det. Matrylle ble allikevel glad, for hun hadde ikke sett folk på nesten to dager, så hun gikk bort til dem. Etter å ha snakket med dem en stund, fant hun ut at de var handelsreisende. Noen av dem var på vei i den retning Matrylle hadde kommet fra, andre skulle samme vei som henne. De spurte henne hvor ferden hennes gikk hen helt alene, hun som var så liten. Da hun svarte at MattemaNIKS var hennes mål for reisen, reiste det seg en stor kar og sa at dit var han også på vei for å selge vannmeloner, og at hun gjerne måtte slå følge med ham. Matrylle var svært glad for at ingen spurte henne hvilken grunn hun hadde for å dra helt alene til MattemaNIKS, for de hadde nok ikke blitt særlig glade for å høre planen hennes for å lære folkene der matte, blant annet slik at de ikke kunne bli lurt av handelsreisende mer. 

Melonmannen het Fabian, og hadde et helt lass med deilige vannmeloner som han dro etter seg på ei tralle. Slik gikk han fra by til by og solgte, men bare når det gikk riktig dårlig med handelen dro han til MattemaNIKS. Han likte ikke å lure stakkarene slik som de andre, sa han, men av og til ble han faktisk nødt til å benytte seg av sjansen for å berge helsa. Dette var egentlig Matrylle vel forlikt med, så hun satte sin lit til at Fabian kunne føre henne trygt til landet der ingen kunne matte. Neste dag satte de i vei, og omsider utpå kveldinga den syvende dagen, var de fremme i MattemaNIKS. 
 

Eventyret om Matrylle

Etterhvert som elevene behersker de forskjellige emnene, tenker vi oss at folkene i MattemaNIKS også kan det. 

For hvert av delemnene vi skal gjennomgå, vil vi la det gå en rød tråd situasjonene i eventyret. Vi ønsker i størst mulig grad at koblingen mellom eventyret og de matematiske problemene ikke skal skape forvirring. Dette kan oppnås ved f. eks å holde handlingen på et sted, eller ved å følge en figur i flere situasjoner. Matrylle skal virke som en støtte i undervisningen. Barna skal kunne vite at MattemaNIKS’erne alltid kan stole på at hun stiller opp om det er noe de lurer på. Ved at elevene kan stille seg spørsmålet om hva Matrylle ville ha gjort, skal hun også hjelpe dem til å tenke selv. 

Forrige side    Neste side