•   Tilvekst-området

• Avsmeling-området

• Balanselinja

 

 

Tilvekstområdet 
I kapitlet om  definisjon, ble det nevnt litt om tilvekstområdet, balansepunkt og avsmeltingsområdet. Bevegelsesmønsteret er ikke helt likt i disse to områdene. 
Etter en vinter og en sommer vil det fortsatt være igjen snø fra siste sesong i tilvekstområdet. Dette betyr at her er det et netto overskudd av snø. Hvis man da graver et hull på tilvekstområdet, vil man først komme til snø, så firn og tilslutt is. Med andre ord kommer man først til den yngste delen (Snøen) og så til sist den eldste delen. Det betyr at bevegelsesmønsteret går nedover. Hvis det går et steinras i øvre deler av breen, vil disse steinene forsvinne inn i breen. For å ta med den litt mer uhyggelige sida, så vil en person som forulykker på en bre og ikke blir funnet, følge snøens vandring i dypfryst tilstand. 

Avsmeltingsområdet  
I avsmeltingsområdet vil en bare finne firn og blåis (som regel). Selv om det har kommet mye snø om vinteren, vil denne smelte bort i løpet av sommersesongen.  Dette betyr at bevegelsene går oppover( se figuren). Dette er årsaken til at man finner så mye stein, jord og levninger i dette området. Her vil steinene fra raset langt inne på breen dukke opp. Mange dristige  lemmen har kanskje prøvd å krysse breen med det resultat at de har endtsine dager her. Disse vil dukke opp i dette området av breen. Bl.a. er dette noe av årsaken til at en ikke skal drikke brevann.  Både i Norge og i utlandet har mennesker i dypfryst tilstand,  med jevne mellomrom dukket opp fra isen. I noen tilfeller har dette ført til at arkeologer har fått ny forståelse av klesdrakter, utstyr og våpen i ulike tidsperioder. 
          I sommerhalvåret vil man tydelig kunne observere skjærplanene ved bretunga. Spesielt siste delen av bretunga, hvor den har en konveks form.  

Balanselinja 
Hvis man finner balanselinja og plasserer en gjenstand 50 meter ovenfor, vil man teoretisk sett finne denne igjen 50 meter nedenfor etter et visst antall år. Men praksis vil balanselinja forandre seg fra år til år. 
Generelt kan man si at når balansepunktet blir høgere vil tilveksten avta og avsmeltingen bli større. Og det omvendte vil skje når balansepunktet blir lågere. Breen er i likevekt når tilveksten = avsmelting. Når breen får et positivt snøbudsjett, vil breen på sikt bli større og selvfølgelig mindre når det er et negativt snøbudsjett.  Dette er noe av årsaken til at breen er en svært god indikator på klimaendring.  Selv om man har hatt noe varmere årstemperatur de siste årene, har breene i Vest- og Nord-Norge vokst. En forklaring på dette kan være at nedørsmengden som vesentlig har kommet som snø i  tilvekstområdet, har økt. 
Opp gjennom historien har balansepunktet forandret seg. Store forandringer var det i det 18 århundre da breene hadde en voldsom framrykking. Bare fra 1710 - 1750 gikk Nigardbreen fram 2,8 km. Siden det har den godt jevn tilbake utenom de siste årene. 
Også innenfor landet er det store variasjoner på hvor høgt balanselinja går. 
En generell tendens er at den ligger lavere ved kysten enn i innlandet.Eks. på dette er at balanselinja på Senja er på 900 m.oh, mens ved treriksrøysa er den på 1500 m.o.h. Det samme finner man i Sør-Norge. Ålfotbreen i Nordfjord har en balanselinje på ca. 1200 m.o.h, mens  den på enkelte breer i Øst-Jotunheimen  er 2200 m.o.h. Kommer man lenger øst f.eks. til Rondane , er det ingen breer. Årsaken til dette er at sommertemperaturen er for høg og nedbørsmengden for liten.