BREEN OG DENS BEVEGELSE  
 
DEFINISJON INNDELING AV    
BREER		 BREENS FYSIKK BREENS MEKANIKK GLACIER SURG SNØENS VANDRING AVSMELTING BEVEGELSES- 
RETNING		 OVERFLATE- 
FENOMENER
  
 
Til hovedsida
 
  •  HOVEDEMNER:
    •  
     
     
     

     
     

     
     
     
     
     
     
     
     
     
     

     

     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
    Til toppen
     
     
     
    OVERFLATEFENOMENER P.G.A BEVEGELSE
    Det som ofte skaper uhygge ved breer er de dype store sprekkene.Dette er et resultat av at isen beveger seg. Sprekkene går i ulike retninger noe beveglese og topografi bestemmer. 

     
    Kveldssol i tverrsprekkene på Rembedalsskåkje,Tverrsprekker  
    Som før nevnt erden øvre delen av breen rigid (ca. 40 m). Når dene delen blir utsatt for store spenninger, vil isen sprekke opp. Sprekkene varierer i dyp, men er sjelden mer enn 30 - 40m, fordi når man kommer ned på så store dyp begynner ismassen å bli plastisk. 
     Når breen strekkes i bevegelsens retning.  Disse sprekkene er i brefallene. 

     

    Lengdesprekker  
    Hvis breen strekkes vinkelrett på bevegelsesretningen, vil det oppstå sprekker som går i bevegelsesretningen.  Dette fenomenet oppstår gjerne når breen "flyter" ut på grunn av at dalen blir bredere. Årsaken er at den regide massen ikke tåler den store spenninga det blir. 
    Engabreen på Svartisen 
    Marginalsprekker  
    Disse vil man finne langs fjellsidene. De dannes ved at noen av isen "henger seg opp".  Spenningen blir da så stor at isen sprekker med retning oppover bren. De vil siden få en retning nedover. 
     
    Radialsprekker  
    Disse finner man i breer av piedmont-typen,  og de dannes stort sett på samme måte som lengdesprekkene. Sprekkene står tilnærmet vinkelret på brefronten. Når denne gjerne er halvsirkelformet, vil sprekkene se ut som sprikende fingre 
     
    Brefallet på Rembedalsskåkje, HardangerjøkulenIstårn 
    I enkelte tilfeller vil isen bli presset sammen fra sidene,og samtidig knekke, eller breen passerer en fjellknaus. Da vil isen knekke i flere retninger. Det vil da dannes svære isblokker og istårn. Eks på dette er Svellnosbreen i Jotunheimen. Noe av den samme effekten vil en finne er hvor isen stuer seg sammen som ved innersvingen på en dalbre. Eks på dette er Nigardsbreen.