HOVEDEMNER:
|
OVERFLATEFENOMENER P.G.A BEVEGELSE
|
Det som ofte skaper uhygge ved breer er de dype store sprekkene.Dette
er et resultat av at isen beveger seg. Sprekkene går i ulike retninger
noe beveglese og topografi bestemmer.
Tverrsprekker
Som før nevnt erden øvre delen av breen
rigid (ca. 40 m). Når dene delen blir utsatt for store spenninger,
vil isen sprekke opp. Sprekkene varierer i dyp, men er sjelden mer enn
30 - 40m, fordi når man kommer ned på så store dyp begynner
ismassen å bli plastisk.
Når breen strekkes i bevegelsens retning.
Disse sprekkene er i brefallene.
Lengdesprekker
Hvis breen strekkes vinkelrett på bevegelsesretningen,
vil det oppstå sprekker som går i bevegelsesretningen.
Dette fenomenet oppstår gjerne når breen "flyter" ut på
grunn av at dalen blir bredere. Årsaken er at den regide massen ikke
tåler den store spenninga det blir.
Marginalsprekker
Disse vil man finne langs fjellsidene. De dannes ved
at noen av isen "henger seg opp". Spenningen blir da så stor
at isen sprekker med retning oppover bren. De vil siden få en retning
nedover.
Radialsprekker
Disse
finner man i breer av piedmont-typen, og de dannes stort sett
på samme måte som lengdesprekkene. Sprekkene står tilnærmet
vinkelret på brefronten. Når denne gjerne er halvsirkelformet,
vil sprekkene se ut som sprikende fingre
Istårn
I enkelte tilfeller vil isen bli presset sammen fra sidene,og
samtidig knekke, eller breen passerer en fjellknaus. Da vil isen knekke
i flere retninger. Det vil da dannes svære isblokker og istårn.
Eks på dette er Svellnosbreen i Jotunheimen. Noe av den samme effekten
vil en finne er hvor isen stuer seg sammen som ved innersvingen på
en dalbre. Eks på dette er Nigardsbreen. |