BREEN OG DENS BEVEGELSE  
Jostedalsbreen, platåbre
 
DEFINISJON INNDELING AV 
BREER
BREENS FYSIKK BREENS MEKANIKK GLACIER SURG SNØENS VANDRING AVSMELTING BEVEGELSES-  
RETNING
OVERFLATE-  
FENOMEN
 
 
TIL HOVEDSIDA
 

HOVEDEMNER I INNDELING AV BREER 
Morfogisk inndeling: 

 
 

Fysiske egenskaper: 

 
 
 

 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
     
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Til toppen
 
Tilbake
Framover
 

INNDELING AV BREER

Innenfor Ahlmanns definisjon vil en finne mange ulike breen.  Ved inndeling kan en ta utgangspunkt i breens morfologi eller breens fysiske egenskaper. Den tilsynelatende og enkleste inndelingen er morfologiske. 
Her skal vi se på noen av dem en vanligvis finner her i Norge. 

Botnbre  Botnbre i Knutsholet, Jotunheimen 
Sannsynligvis er dette første etappe når det dannes en bre. Gjerne begynner det med at en flerårig snøfonn gradvis går over til is. Men det kan også være siste fase før breen blir til en snøfonn. 
Botnbre finner en i fjellsider og i øvre enden av fjelldaler. Navnet er knyttet til den karakteristiske erosjonsform som danner en botn. Erosjonsformen er av grenset av steile fjellvegger i sidene og i bakkant.  Dette er tegn på at breen er i aktivitet.  
                       

 

Dalbre. Alpin dalbre, Styggedalsbreen, Jotunheimen 
En dalbre kan godt være en forvoks botnbre. Spesielt gjelder dette dalbreer av alpin type som ofte består av flere botner i tilvekstområdet. Denne bretypen finner man ofte i høgfjellet, og de kan ha stor hastighet. Mange av breene i Jotunheimen er et godt eksempel på dette. 
 
Den andre kategorien av dalbre er utstrømningstypen.  Her er det snakk om en utløper av et breplatå.Engabreen, Svartisen Det høgdtliggende platået vil ha et stort "isbudsjett", fordi denne delen ligger i tilvekstområdet. Dette fører til at breen kan bre seg nedover daler og fjellsider langt under det som egentlige er klimatiske naturlig for breen. Eksempler på dette er mange av utløperne fra de store platåbreene både på Vestlandet og i Nord-Norge. Engabreen ,en utløper av Svartisen når helt ned i 20 m.o.h. mens balansepunktet, der avsmelting og tilvekst er like stor, ligger på ca 900 m.o.h. 

 

Piedmontbre, blåisen, hardangerjøkulen Ofte vil bretunga ende ut i en bredere dal. Da vil breen spre seg ut i en vifteform og danne en piedmontbre, eller på norsk - en fjellfotbre.  
 

Platåbre 
Dette er når en bre dekker et større fjellområde. De dannes sannsynligvis ved at en rekke botn eller dalbreer vokser sammen. En platåbre vil bevege seg i den retningen isoverflaten heller. Det vil si at bevegelsen er lite bestemt av fjellformasjonen i motsetning til dal- og botnbre. Jostedalsbreen er et godt eksempel. 

Isstrømnett eller bre av Spitsbergen typen 
Dette er et system med dalbreer som henger sammen og gjerne med nunatakker. Den skiller seg fra de alpine dalbreer ved at breene er mye slakere, ikke så "ville", eks. på dette er Heilstugu/Vestre Memurubre i Jotunheimen. Som navnet sier finner man selvfølgelig disse også på Svalbard. 

Dette er hovedbetegnelsene, men innenfor disse vil man finne mange underbetegnelser.  Det er ikke å forstå slik at en bre alltid vil falle innenfor en av disse kategorier. Ofte vil en finne at breer er sammensatt av flere av de overnevte betegnelsene.  

 
Inndeling etter fysiske egenskaper
I en annen klassifikasjon går man ut fra temperaturen i isen og graden av overflatesmelting. Med andre ord ser man nå på noen av isens fysiske egenskaper. Breene blir da inndelte i 3 hovedkatogorier: 
  1. tempererte breer
  2. Polare breer
  3. Subpolare breer

Tempererte breer 
I de tempererte breene vil hele ismassen ha en temperatur som tilsvarer smeltepunktet. Om vinteren vil kun de øverste 10-15 meter ha temperatur under smeltepunktet. Enkelt kan man si at breens 'varmemagasin" er mye større enn den kulden isen blir utsatt for om vinteren. Resultatet blir at det meste av isen vil holde seg "varm" året igjennom. En betingelse for at breen skal bli kalt temperert, er at de 10  - 15 metrene må bli varmet opp til smeltepunktet i løpet av året. Ved disse breene vil man til en hver tid finne smeltevannselver p.g.a. at temperaturen i isen, også om vinteren, holder en gradetall litt over smeltepunktet. Om sommeren vil en finne overflatesmelting i tilvekstområdet. 

Polare breer 
På de polare breene skjer det som regel ingen smelting i tilvekstområdet, og det er kun de øverste 10 -20 meterne som blir påvirket av temperaturssvingningene i lufta. I avsmeltingsområdet vil dette laget kunne få temperatur over 0oC, men under dette laget vil isen ha et gradetall som ligger nær årsgjennomsnittet for området. 

Subpolare breer 
Ved de subpolare brer vil man finne en del smelting i tilvekstområdet. Når dette fryser vil det bli fri gjort varme, men kuldemagasinet er så stort at det ikke er snakk om smeltetemperatur lenger nede i isen. Den vil der være som polarbreene. 

Så enkelt som det er skissert opp her, er det selvfølgelig ikke. En bre kan godt være sammensatt av alle disse 3 katogoriene. Under et isskjold kan store deler være frosset fast til underlaget (polare bre), mens andre steder er bunnen ved smeltepunktet.  
Her hjemme  regnet man lenge med at de norske breer var tempererte, men senere undersøkelse har vist at dette ikke er riktig. Det har vist seg at noen av våre høgtliggende breer, er delvis polare. Bl.a. holder toppen av Hardangerjøkulen, ved fjellgrunnen, en temperatur på -1/-2oC hele året. 
En annen faktor kan også gjøre bildet litt mer komplisert, nemlig breene i Antarkis. All fornuft skulle tilsi at det skulle være polare breer her , men likevel viser det seg at enkelte av breene har smeltepunkt på bunnen av isen. Forskere mener at årsaken må være varme fra jordas indre.