HOVEDEMNER:
Vil du vite mer?
|
Dette er en betegnelse på de fleste polarbreenes
bevegelse. Til vanlig vil såleglidninga utgjøre svært
liten del av bevegelsen, men med jevne mellomrom gjør breen enorme
framstøt på grunn av såleglidning. En årsak
er at deformasjonshastigheten ikke er stor nok til å holde breen
i balanse. Tilvekstområdet øker og øker, mens bretunga
trekker seg tilbake. Til slutt blir trykket så stort at breen gir
etter.
Bevegelsesmønsteret
Mestparten av tiden er breen frosset til underlaget,
og denne "limeffekten" tåler de spenningene som oppstår inn
til en viss grense. Det man mener skjer da er at trykket blir så
stort at sålen når trykksmeltepunktet, og "limet" løsner.
Nå vil istedet smeltevannet virke som en slags smøringsfilm
mellom underlaget og isen. Dette fører til at friksjonen blir svært
liten. Bevegelsesmønsteret vil nå minne mer om det en finner
på de tempererte breene. Under framstøtet kan isen gå
fram flere kilometer i løpet av noen måneder eller få
år. Når isen har hatt en slik kraftig framrykking, vil sålen
igjen fryse til fjellet, og dermed ingen sålegliding før neste
store framrykking.
Tid mellom framrykking
Hvor lang tid det er mellom slike store framstøt,
veksler fra bre til bre, men det kan gå fra få år til
flere hundre år. Et godt eksempel på dette er Negri-breen på
Svalbard, som hadde en framrykk på over 12 kilometer på under
ett år. Man regner med at intervallene mellom disse framrykk til
på over 100 år. |
