|
Ved de fleste store breer: platåbreer og isskjold,
vil ikke topografien i noen særlig grad virke inn på bevegelsesretningen.
De fleste platåbreer består av tykke ismasser, slik at en i
mindre grad vil finne daler. Bevegelser oppe på selve platået
er svært små ( Enkelte sted på Jostedalsbreen er den
nede i 0,5m i året. Her er det stort sett heldningdvinkelen
på breen alene som bestemmer retningen. På toppen av
platået vil man finne isskillet. I nærheten av dette vil breen
omtrent ille være i bevegelse.
Ved de mindre og tynnere breene vil topografien bestemme
hele bevegelsesmønsteret. F.eks. en dalbre og botnbre.
Gjør dalen en sving, vil breen følge denne. Når breen
"meandrerer"
vil det samme skje med is som med vann. Ved en rett strekning vil bevegelsesmønstrene
være som i en rett elv. Størst hastighet i midten. Men i en
sving vil breen ha størst bevegelse i yttersvingen. Erosjonsmønsteret
viser dette ved at dalen ikke blir en jevn U, men en skjev U.
Hvis det er ujevnheter under tynne breer, vil det gi seg
tydelig utslag i ujevnheter opp på breen, som daler. Bevegelsesmønstrene
på grunn av dette er omtalt under emne "breens
mekanikk". |
