• Stråling

• Varmeledning

• Kondesasjon

• regn og smeltevann

• Tabell over avsmelting i ulike steder i verden. 

Stråling 
Effekten av stråling varierer svært. Man regner med at solas betydning øker med  m.o.h. Dette begrunnes med at det er renere luft og lavere lufttemperatur i høgtliggende strøk. Men andre faktorer, som beliggenhet , kommer også inn i bilde, f.eks en nordvendt botnbre i forhold til et platå. 
Hvilken breddegrad breen ligger på vil også ha stor betydning, med økende breddegrad vil solstrålene treffe breen med mindre vinkel, noe som reduserer solas effekt. Men dette kompenseres til en viss grad med antall soltimer. I Norge utgjør strålingen ca. 60% av smeltinga, med størst betydning på blåisen. 

Varmeledning  
Lufttemperatur er en viktig faktor når is smelter på grunn av varmeledning fra atmosfæren. Men for at varmeledning skal kunne smelte noen betydelig mengde is, må det være bevegelse i lufta. Hvis ikke vil det bli et lite lag på ca. 0^oC over breen, slik at effekten blir lik null. Under ekstreme forhold med svært varm fønvind, kan avsmeltinga bli voldsom i løpet av kort tid. Eksempel på dette var flommen i Jostedalen i 1980. På bare noen få timer vokste breelver til det mangedoble og det medførte store ødeleggelser.  
Luftfuktigheten er også viktig. Fuktig luft har større spesifikk varme enn tørr luft av samme temperatur, så fuktig luft har større smelteeffekt. 

Kondensasjon 
Hvis luftfuktigheten er så stor at "dugg-punktet" nås når lufta kommer i kontakt med isen, vil det skje en kondensasjon. Når vanndamp kondenseres, vil det bli avgitt varme, denne vil smelte snø og is. 

Regn og smeltevann 
I regnvær mener man ikke har så stor betydning for smelting. Regn som faller har størst betydning for dannelse av firn. Smeltevannet har en temperatur på like over 0⁰C. Bekker på breen vil danne store furer og vasshull, men har relativt liten smelteeffekt. 

I tillegg til smelting kan det også skje direkte fordampning. Men i de fleste tilfeller vil fordampning bare skje i liten grad. I enkelte ekstremt kalde områder, kan fordampning utgjøre en vesentlig del av avsmeltinga. 

Tabellen under viser avsmelting på forskjellinge breer rundt i verden. 

Sveanor                                        5                       24                           58                                       18    
Svalbard  

Frøyabreen                               450                        8                            83                                        9  
Nordøst-Grøn 
land  

Hoffellsjøkull                           1000                       14                           86  
Island 

Vernagtferner 1                        2950                      81                            15                                      4  
Østerrike