Sommeren -97 skulle familien forøkes til 4. Vi var alle klare, men det var ikke fritt for at far ble noe nervøs da ting begynte å skje.
Ikke før var vi kommet på sykehuset før det hele var over. Det tok bare to timer.

Nyanskaffelsen var en jente, men p.g.a. pustebesvær og forurenset fostervann, ble hun dratt bort til et bord for gjenoppliving. Det var flere leger tilstede.

Jordmoren kom fra Sverige, da hun såvidt hadde sydd seg ferdig på mamma, måtte hun opp av senga og bort å se. Far syntes det var litt besynderlig.
Da mamma hadde vært og sett, sa hun:
"Jeg synes hun ser så rar ut".
Jordmor Ritva svarte med "hur menar ni".
"Jeg synes hun ser mongoloid ut",
"det tycker jag med".

I det øyeblikket krasjet verden, og det tok noen dager før foreldrene var på plass ved sitt gamle jeg igjen.

Mathilde fikk et treukers opphold på prematuravd., hun brukte 2-3 mnd. på å lære seg å bruke puppen, hun fikk møte fysioterapeuter som hjalp til med trykkpunktstimulering. Senere fortsatte foreldrene med dette hjemme. De fikk kontakt med en god del andre som var i samme situasjon, og det hele utviklet seg til en solskinnshistorie.

Nå er Mathilde en kvikk liten pike på 10 mnd. Hun bruker lengre tid enn de vanlige babyene på å lære seg saker og ting, men hun er helt normal i sitt tempo.

Snart skal hun lære sitt første tegn, og pappa "raver" med henne hver dag og sier at hun må lære seg å krype. Storesøster er den beste i verden, og uansett hva hun gjør, så er det artig.

Mathilde er en blid jente med et kjempetemprament, så hvis hun ikke får det etter planen, ja da!!!!

Hun er med på en gruppe sammen med andre babyer som er født samtidig, og selv om Mathilde ikke er like rask og flink som de andre, er det veldig moro.