Tilbake!

Skole
Tilpasset opplæring og spesialundervisningI grunnskolens forskrifter paragraf 1-4 heter det:Kommunen skal syte for tilpassa opplæring for alle elevar, jfr. paragraf 7.1. Dette gjeld og når slik opplæring krev auka ressursar og/eller organisatoriske tiltak, når eleven etter sakkunnig vurdering treng det, jfr. paragraf 8.1.
Det er viktig å være klar over at skolen har plikt til å gi spesiell hjelp til elever som trenger det. Denne hjelpen kan være:· timer med lærer/spesiallærer· timer med logoped· Iekotekvirksomhet· trenings- og stimuleringsultak· veiledning av lærer· veiledning til foreldreHjelpen kan gis i skolen, i andre institusjoner eller i hjemmet.

Kommunen skal sørge for spesialundervisning for elever i vanlig skole på grunnlag av planer utarbeidet av skolestyret. Dette står i grunnskolelovens paragraf 8.Alternativ skolegang og utsatt skolestartBarn over 7 år kan i særskilte tilfeller få et ekstra år i barnehagen hvis skolestyret fatter vedtak om utsatt skolestart. Hvis barnet går et ekstra år i barnehagn, kan dette enten være utsatt skolestart (fritatt for skolegang det året) eller alternativ skolegang (spesielt opplegg for eksempel i barnehage, med spesialpedagogisk hjelp bevilget til barnet av skolestyret i kommunen). Det er viktig å være klar over denne forskjellen fordi det har betydning for hvor mange år barnet får gå i skolen.

Hvis barnet får alternativ skolegang eller utsatt skolestart, skal dette skje etter sakkyndig vurdering. Foreldrene skal gi sitt samtykke. Dette betyr at det ikke kan skje uten at foreldrene er enige i det.Kommunene har ulik praksis med hvordan de benytter ordningen med et ekstra år i barnehage. Lovene og reglene for dette står i grunnskolelovens paragraf 8 og paragraf 13, forskriftene til grunnskoleloven, paragraf 2-1, og i barnehageloven paragraf 2. I følge grunnskoleloven skal utsatt skolestart bare benyttes i heft spesielle tilfeller.

Alle elever skal etter lov om grunnskolen skrives inn i sin bostedsskole. Formålet med dette er å sikre at skolen gjør det som er mulig for å etablere et godt opplæringstilbud for elever med spesielle behov.Det er viktig at barn med funksjonshemminger får være sammen med andre i en klasse og oppleve den samhørighet og stimulering det innebærer. Derfor bør elever med ulike funksjonshemninger også få opplæring innenfor klassens rammeRamm e time tall Skolen har et rammetimetall. En del av dette skal brukes til ekstra hjelp til elever som trenger det. Skolen kan søke skolestyret om ekstra bevilgninger til enkelte elever, hvis det er nødvendig for at den enkelte skal få fullgodt utbytte av skolegangen.Bestemmelser om at en elev skal få spesialpedagogisk hjelp, skal alltid drøftes med foreldrene og eleven selv. Foreldrene må godkjenne dette. Planlegging av hva slags hjelp det skal være skjer i samarbeid med skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste, foreldrene og eleven.

Elevens og foreldres rettigheter i denne sammnheng er beskrevet i grunnskolelovens forskrifter paragraf 1-4 og paragraf 8-1.Foreldrene må gi skriftlig samtykke til at barnet eventuelt får opplæring i spesialklasse eller spesialskole. Fra 12 år skal eleven høres. Er eleven mer enn 15 år, må han/hun selv ~ samtykke hvis det er mulig.Elever med funksjonshemning skal ha fullstendig timetall. Antallet timer er avhengig av den enkeltes klassetrinn. I lov om grunnskolen står det at hvis eleven skal ha et mindre timetall, må det fattes særskilt vedtak om det i skolestyret, jfr. grunnskolelovens paragraf 13.3.Skoleelever har krav på undervisning ved langvarig sykdom.Barn på sykehus eller institusjoner.

Barn og ungdom på sykehus eller andre institusjoner har som andre barn og unge krav på undervisning som tilsvarer den som gis i grunnskolen. Barn som er under skolepliktig alder og innlagt på sykehus eller andre institusjoner, har både rett til spesialpedagogisk hjelp og behov for et barnehagetilbud.SkoleskyssBarn som er langvarig syke eller har funksjonshemming,kan få dekket utgifter til skoleskyss. Denne regelen omfatter også barn som får spesialpedagogisk hjelp etter sakkyndig vurdering og elever som er syke i perioder. PP-tjenesten og skolekontoret kan gi flere opplysninger.
Det kreves vanligvis legeerklæring.

Grunnskolelovens paragraf 4 fastslår at elever som etter sakkyndig vurdering ikke kan reise alene, får følge.Fysisk tilretteleggingDet er ofte nødvendig med forandringer av skolebygningen for at funksjonshemmede elever skal kunne delta aktivt og være så selvstendige som mulig. Det kan dreie seg om ramper for rullestol, ombygging av toalett, fjerning av dørterskler etc. I grunnskolelovens forskrifter paragraf 1-7 heter det:Planlegging og utforming av skoleanlegg må skje i samråd med dei som skal bruke skolen. Det gier ein mellom anna for å sikre gode arbeidsvilkår for elevar og tilsette og leggje forholda til rette for fleirbruk. Ein må ta omsyn til dei særlege behova funksjonshemma har.

Tilrettelegging av skoleanlegg er kommunens plikt. Det skal foreligge plner for slik tilrettelegging i kommunen. Det heter i det samme punktet:"Kvar elev bør få ein tilpassa arbeidsplass."Dette er spesielt viktig for elever med bevegelseshemminger, fordi de ofte trenger spesialpult, spesialstol etc. Det kan dessuten være behov for tekniske hjelpemidler (elektrisk skrivemaskin, datamaskin, bladvender e.1.) for at eleven skal kunne delta fullt ut i undervisningen. Ekstra rullestol til bruk på skolen vil være aktuelt for en del elever med funksjonshemmming, fordi det ikke er praktisk gjennomførbart å frakte rullestol til og fra skolen hver dag. Det kan være både manuell og elektrisk rullestol. Det er vedtatt en bestemmelse i folketrygdloven, paragraf 5-9, som regulerer folketrygdens ansvarsområde i forhold til annen lovgivning. Utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet forskrifter. Her blir det presisert at hjelpemidler som eleven bruker på skolen og som oppbevares på skolen, er skolemyndighetenes ansvar.

Assistenthjelp
Det kan bevilges assistenthjelp når en elev trenger praktisk hjelp på skolen. Dette er en ressurs som gis etter søknad fra skolen til skolestyret. Skolen trenger ofte søtteuttalelser fra for eksempel lege, spesialpedagog, fysioterapeut, ergoterapeut e.l.Når det søkes om assistenthjelp, er det viktig å vurdere hvor mange timer i uken eleven trenger hjelp. Dette må vurderes ut fra elevens praktiske behov. Noen elever vil trenge assistenthjelp alle skoletimene, og kanskje også følge til og fra skolen. Andre elever har bare behov for et par timer i uken.hvem kan klage?Hvis barnet ikke får hjelp eller man er uenig i de tiltakene som settes i gang, kan foreldrene eller eleven selv klage etter reglene i forvaltningsloven. Hvem som er klageinstans står i paragraf 8-1 i grunnskoleforskriftene.

Forvaltningen plikter å opplyse foreldrene om klageretten. Hvis avgjørelsen (enkeltvedtak) er fattet ved den enkelte skole eller skoleadministrasjon, går klagen til skolestyret. Vedtak i skolestyret kan påklages videre til skoledirektøren i fylket. Avgjørelser (enkeltvedtak) fattet av skolestyret/skolesjefen eller underutvalg, går til skoledirektøren. Man kan også klage til Sivilombudsmannen.Freldre har etter forvaltningsloven rett til å la seg representere av en fullmektig. En fullmektig er etter forvaltningsloven "enhver myndig person eller organisasjon som vedkommende er medlem av, Det viktigste er at fullmektigen kjenner saken godt og har skriftlig fullmakt av foreldrene. Det er alltid anledning for foreldrene å ha med seg en person som de har tillit til, som hjelp og støtte når de skal diskutere saker på skolen eller på andre offentlige kontorer.Det kan være nyttig å søke juridisk bistand hvis man fortsatt er i tvil om hvorvidt opplæringsretten er blitt oppfylt.