Utseende og atferd: Fjærdrakten
er brun med gulhvite striper på hodet, ryggen og oversiden av vingene.
Overgumpen og stjerten er gulbrun og undersiden gråhvit. Fuglen
har tydelig lys øyestripe. Stjerten er lang og brukes til
støtte under klatringen. Når den flyr, deler stjerten
seg i to ytterst. Nebbet er langt, tynt og svakt nedoverbøyd.
Lengden er 12 cm og vekten er 8 - 11 gram (like stor som en meis).
Trekryperen fortjener navnet sitt. Den bruker det meste av dagen
til insektleting, mens den klatrer oppover trestammene. Hvis den
klatrer nedover trestammen, hopper den baklengs. Trekryperen kan
også klatre på undersiden av store greiner. Da kan den
henge opp ned etter de lange, skarpe klørne. Den er vanskelig
å få øye på. Trekryperen bruker det lange,
tynne nebbet sitt som pinsett når den plukker fram insektene fra
barksprekker og lignende. Den er ikke flink til å fly.
Som regel flyr den bare fra en tretopp til en annen. Trekryperen
lever for det meste alene eller i par, men om vinteren kan man se den i
flokker sammen med meiser og spettmeiser. Hvis det er kaldt, kan
flere trekrypere trykke seg sammen for å holde varmen. Når
den sover, bruser den opp fjærene og sprer stjerten.
 |
| Mat: Med det lange, tynne nebbet kan trekryperen plukke frem mat dypt inne i barksprekker og andre hulrom. Der finner den insekter, insektegg, larver eller andre småkryp. Edderkopper, små sommerfugler og saksedyr er favorittmaten. Larvene trekkes frem fra barksprekker og svelges hele. Trekryperen spiser også en del frø som også svelges hele. Spindelvev sier den heller ikke nei til. |
| Biotop: Trekryperen trives best i skoger og parker, både som hekkeplass og for å finne mat. Den finnes også langs strender og i kultrulandskap der det er nok store trær. Fuglen trives aller best i gammel skog, både barskog og løvskog. I Norge finner vi trekryperen i Sør-Norge og langs kysten i Nord-Norge. |
| Hekking: Paringen begynner i april. Hannen jager hunnen oppover en trestamme eller med flagrende vinger gjennom luften. Han mater henne og lokker henne med sin fineste lokketone. Begge bygger reiret. Reiret ligger ofte inneklemt i en sprekk eller i tett vegetasjon inntil en ur eller steinmur. Reiret er bygd av tynne kvister, røtter, never og gress og fores med mose, fjær og ull. Hunnen legger 4 - 8 egg. Rugetiden er 13 - 15 dager, og ungene forlater redet etter 16 dager. Da er de dårlige flygere, men de klatrer bra og holder seg gjerne fast i barken rundt reiret i 2 - 3 døgn før de flyr sin vei. |