| Utseende og atferd: Tiuren er en kraftig fugl med fjærkledde bein helt ned til tærne. På avstand ser den gråsvart ut, men på nært hold ser man at brystet skinner i grønt. Lengden er ca. 87 cm, og vekten er 4 kg. Tiuren har kort skjegg av fjær. Vingene er gråbrune med hvite flekker. Hvite flekker finner vi også på stjerten og buken. Øyenbrynet er rødt og oppsvulmet under leiken. Under leiken sprer tiuren ut halefjærne til en vifte (se bildet). Tiuren er en vanligvis sky fugl, men under leiken om våren når hannene møtes på de faste spillplassene, blir de så opphisset at de ofte glemmer å være forsiktige. Hannen kan bli "spillegal" i hekketiden og angriper alt som beveger seg, både mennesker, hunder og biler. Storfuglen har ingen problemer med å fly. Den flyr som regel lavt og forlater aldri skogen. Den balanserer fint i trærne og er flink til å ta seg fram på bakken. Når den blir skremt, flyr den av gårde med bulder og brak. |
| Utseende og atferd: Røya er mindre enn tiuren. Den er brun med svarte og gulhvite flekker. Hals og bryst er rødbrunt. Buken er nesten hvit. Lengden er ca. 60 cm og vekta er 1,9 kg. Tiuren og røya treffes nesten bare i paringstiden. Røya sitter i et tre i nærheten av leiken før hun bestemmer seg for om hun skal fly ned til hannen. Røya holder seg mye for seg selv og kan være vanskeligere å oppdage enn hannen. |
| Mat: Om sommeren spiser storfuglen lave planter og insekter. Den spiser blader, stengler og bær. Om høsten spiser den også frø. Storfuglen bruker føttene og det kraftige nebbet for å få tak i insekter. Nebbet brukes også til å knipe av plantedeler. Tiuren og røy er glad i knopper av furu og gran. Dette blir da hovedretten om vinteren. |
| Biotop: Storfuglen finner vi i store deler av landet. Den trives best i gamle skoger. Gran- og furuskoger er mest populære. Om vinteren sitter fuglen gjerne oppe i treet. Storfuglen er en tøffing som tåler både sterk kulde og snø. Om høsten bygger den opp et fettlag som beskytter den om vinteren. |
| Hekking: Hekketiden er mars-mai. Paringsleiken til storfuglen er fantastisk syn. Hannen spankulerer med halefjærene oppslått i vifte og vingene slepende på bakken. Han reiser også fjærene på strupen mens han utsøter en rekke "kneppende" låter som avsluttes med "slipingen" (høres ut som når man sliper en ljå på en slipestein). Når tiuren har paret seg med røya, må hun ta seg av eggene og ungene alene. Reiret lager hun ved roten av et tre. Hun krafser da en grop som hun forer med furubar, mose, gress og lyng. Hun legger 6 - 10 gulhvite egg. Rugetiden er 24 - 26 døgn, og ungene forlater redet etter ca. 10 dager. |
|
Endelig var det en jeger som fikk en fin røy på godt skuddhold. Han siktet med geværet og skjøt to ganger, men røya bare ristet på seg, og haglene falt i bakken. Da gikk jegeren hjem og hentet litt sølv til å legge i ladningen, for det brukte å hjelpe mot troll. Og ganske riktig! Denne gangen stupte røya i bakken. Men hva skjedde? Røya ble forvandlet til en kvinne! Hun reiste seg opp fra marken og sprang innover i skogen med en kneggende latter. Da forstod jegeren at det var tussene som hadde spilt ham et puss. Hentet fra "Barnas fuglebok".
|
| Tilbake til hovedsiden |