| Utseende og atferd: Skjæra er lett å kjenne igjen på størrelsen, de kraftige tegningene i svart og hvitt og den lange, svarte stjerten. Hvis vi ser nærmere på skjæra, kan vi se at de svarte fjærene har en metallskinnende glans i blått, grønt og lilla. Lengden er 40 - 45 cm, og vekten er 200 - 250 gram. Skjæra er forsiktig, tilpasningsdyktig og lærevillig og unngår mange ganger å bli drept. Skjærene overnatter flere sammen. Om kveldene kan de samles i trær som de av erfaring vet er sikre. De fleste kjenner vel til skjæras svakhet for skinnende gjenstander. Erte katta er også moro for skjæra. |
| Mat: Skjæra spiser
både planter og dyr. For det meste leter den etter mat på
bakken. Der plukker den insekter, snegler, skrukketroll og edderkopper.
Den tar også mus og øgler. Skjæra kan også
spise korn, frø, bær og frukter. Om våren plyndrer
den andre fuglers reir. Den kan spise både egg og unger.
Døde, små pattedyr sier den heller ikke nei til. |
| Biotop: Skjæra trives best i åpne landskaper. Den er ofte å se i tettbebyggelsen. Vi kan se den hoppe omkring på gresset der den leter etter mat. I fjellestrøkene i Norge kan vi se den opp til bjørkebeltet. Skjæra lever i hele Norge. |
| Hekking: Skjæreparet kan faktisk begynne å bygge reiret allerede om vinteren, men hvis været blir for hardt, slutter den med byggingen. Reiret plasseres høyt i et tre, men vi har også opplevd at skjæra har bygd i telefonstolper og husmøne. Skjærereiret er stort, og det er bygd av kvister og tettet med jord eller leire. Innvendig kles det med røtter, gress eller hår. Deretter blir reiret dekket med kvister som beskyttelse mot kråkeangrep. Eggene legges i april - mai, og ungene klekkes ut etter 17 - 18 døgn. Kullet består ofte av 6 - 7 egg. Når ungene klekkes, er de blinde og helt hjelpeløse. Hunnen blir derfor sammen med ungene i reiret en uke til. Hannen kommer da med mat. Etter hvert finner begge foreldrene mat til ungene. Skjæreungene forlater redet etter 3 - 4 uker. Skjærene danner par for livet. Et gammelt værtegn sa at hvis skjæra bygger lavt i et tre, blir sommeren tørr og varm. Ligger reiret høyt, blir den våt. |