Hønsehauk "accipiter gentilis" Fotograf: Jan Ove Bratset.  Copyright.    Hør hønsehauken!  

Utseende og atferd: Hannen er faktisk minst.  Den er 50 cm, mens hunnen kan bli 60 cm lang.  Vekta til hannen ligger mellom 500 og 1100gram.  Hunnen derimot veier 800 - 1350 gram.    Klørne er meget skarpe og griper lett tak i byttet. Oversiden er gråbrun, mens undersiden er gråhvit med svarte "prikker". Hønsehauken har stirrende øyne. Dette gjør at den alltid ser sint ut.  Hønsehauken har korte vinger, og det gjør at den lett kan manøvrere seg mellom greiner og trær når den jager i skogen.   Denne fuglen er flink til å overraske sitt bytte når den angriper.  Den kan sitte rolig på en grein der den har god oversikt og vente på et passende bytte. Da kaster den seg på vingene i et raskt angrep.  Hønsehauken er en stor og effektiv jeger som er rask og smidig i luften.  Fuglen lever alene untatt i hekketiden.  Hønsehauken kan bli 15 år.  Fuglen er svært sky, og det er få som får øye på den.  Det er lettest å få øye på den under paringstiden.

     

Mat: Hønsehauken spiser mest fugler og små pattedyr, men den kan også ta så store byttedyr som kaniner og harer.  I Sverige blir hønsehauken kalt "duehauk".  Hønsehauken dreper byttet raskt og spiser det på stedet. Det kan også bæres til ein grein der det rives i stykker og etes.  Hvis byttet er stort, sleper hønsehauken byttet til en trygg plass og eter litt før den frakter bort resten.

       

Biotop: Hønsehauken lever over et stort område, fra lavlandsletter til høyfjellsområder.  I Norge finner vi den stort sett over hele landet.  Siden hønsehauken er sky, trives den best i skoger med små lysninger langt fra bebygde områder.  Den jager både i løv- og barskog dersom det er nok byttedyr.

       

Hekking: Under paringstiden kan vi se hønsehaukene utføre en slags luftdans over hekkeområdet.  Etter paringen bygger hannen et reir av kvister, men hunnen kan også benytte seg av et gammelt reir.  Reiret ligger høyt oppe i en greinklynge i treet.  Det er foret med bar eller løv.  Hekketiden er april - juni, og rugetiden er 35 - 38 dager.  Ungene forlater redet etter ca. 40 dager. Hønsehaukene danner som regel par for livet.  De lever hver for seg om vinteren, men gjenforenes i hekketiden.

   

Hauk og due! En hauk som jagde etter ei due, ble fast i ei snare.  Da mannen som eide snara kom og fant hauken, ba den for livet sitt.        "Deg har jeg da ikke gjort noe vondt," sa hauken.      "Hva vondt hadde dua gjort deg da?" spurte mannen, og så gjorde han det av med hauken.  Hauken i duehuset. I et duehus var de så ille plaget av mus som åt opp maten for dem.  Duene rådslo om hva de skulle gjøre og kom til at de skulle be hauken om hjelp.        Ja, hauken var villig til å hjelpe, men de måtte sverge på å lyde ham i ett og alt; og det gjorde de.          Alt første dagen hauken var flyttet inn i duehuset, gjorde han ende på musene, og det var stor glede.  Men dagen etter knabbet han to duer, og siden det samme hver dag.  Duene kunne ikke gjøre noe, for de hadde svoret å lyde ham i ett og alt, og så varte det ikke lenge før hauken hadde gjort ende på dem alle sammen.  Æsops fabler.

  Tilbake til hovedsiden.