dompap

Dompap "pyrrhula pyrrhula"

Fotograf: Jan Ove Bratset. Copyright!

Utseende og atferd: Dompapen er lett å kjenne igjen når man først får øye på den. Hannen har en rød underside, svart hette og blågrå rygg. Hunnen ligner hannen, men har gråbrun underside. Vingene har gråhvite bånd hos begge. Nebbet er kort og kraftig med skarpe kanter slik at den kan ta av skallet av frø og knopper. Dompapen er en finkefugl. Lengden er 16 cm, og vekten er 21 gram.
Dompapen lever et stille og tilbaketrukket liv i skogene om sommeren, men om vinteren ser vi den ofte på fuglebrettet. Om våren synger båden hannen og hunnen (vanligvis er det bare hanner som synger).

Mat: Hovedretten er frø og knopper. Om våren spiser den rakler, løvetann og smørblomster. Om sommeren er det mer å velge i mellom. Da kan dompapen spise frø av brennesle, syre og en del insekter. Om vinteren spiser den frø fra bjørk, ask, rognebær og mat på fuglebrettet. Hvis det er lite frø i skogen, trekker den ofte inn til frukthager der den kan gjøre stor skade ved å spise knopper på trærne. De voksne fuglene spiser for det meste plantekost, men ungene blir foret med både insekter og edderkopper.

Biotop: Om våren, sommeren og høsten holder dompapen seg mest i skogen og ses sjelden andre steder. Men om vinteren trekker den inn i bebyggelesen. Der finner de frø og bær i parker og hager. Dompapen trives best i busker og trær. Det er sjelden vi ser den på bakken. Før trodde man at dompapens ankomst var et tegn på at snøen skulle komme. Dompapen lever i store deler av landet, men vi finner den ikke helt i nord. Mange forbinder også dompapen med julen. Det skyldes nok det røde brystet og at den dukker opp i hagen ved juletider. Et kjært julekortmotiv er det i alle fall.

Hekking: Når hannen frir til hunnen, gir han henne ofte gaver. Det er vanligvis reiemateriale. Reiret må hunnen lage selv. Hun former det som en skål og gjemmer det godt i en tett gran. Reiret er bygget av tynne røtter og ligger på en plattform av kvister. Innvendig er det foret med dyrehår. Hekketiden er fra april til august. Paret får 5 - 6 egg. Når hunnen ligger på eggene, kommer hannen med mat til henne. Etter 12 - 14 dager kommer ungene ut av eggene. Da får hannen det travelt med både å fore ungene og hunnen. Etter hvert hjelper hunnen også til med foringen. Etter 2 uker forlater ungene reiret. Ofte går paret i gang med kull 2.

Stolt som en hane! En solrik sommermorgen på den tida da dompapen ennå ikke hadde fått det røde brystet sitt, spankulerte en stolt dompap rundt på tunet. Den sparket med føttene og skulte til hønene slik den hadde sett hanen gjøre.
     Men da den tok fart og brystet seg for å herme hanenes kykkeliky, gikk det ikke bedre enn at den falt over ende og satte fast stjerten i gjødselhaugen. Og der satt den fast, samme hvor mye den slet og strevde. Da hønene og hanen fikk se hva som hendte, fikk de seg en god latter.
     Ikke før om kvelden greide dompapen å komme løs. Varm og trøtt fløy den ned til elva for å kjøle og stelle seg. Men i det speilblanke vannet fikk den se at sola hadde brent brystet dens sprakende rødt, vakrere enn selve hanenes!
     Etter den dagen kan dompapen ikke la være å vise fram det vakre brystet sitt, spesielt om vinteren, for den synes det er så vakkert mot den hvite snøen.

Se også:

Tilbake til hovedsiden: