| Utseende og atferd: Blåmeisen kan bli 12 cm og veier 11 gram. Den er mye mindre enn kjøttmeisen. Vingene, stjerten og issen er lyseblå. Brystet og buken er gul. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse. Hunnen har mye blekere farger enn hannen. Blåmeisen er både hardfør og svært nysgjerrig. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten gjør at blåmeisen kan finne nye matretter. Enkelte steder kan de hakke løs vinduskitt og ete det. Blåmeisen er selskapelig og lever i flokker om vinteren. Fuglen har en tendens til å gå til angrep på seg selv foran bilspeil. Klarer tydeligvis ikke å forstå at det er han selv. Agressiviteten og forsvarsinstinktet er større en forstanden. Noen har også observcrt at hvis en blåmeis forviller seg i et hus, så har han revet tapetfliser av veggen. Blåmeisen er den fuglen som med størst intensitet tar opp kampen med fluesnapperen for å sikre seg rugekasser om våren. Den kan også drive bort større og sterkere kjøttmeiser. |
| Mat: Blåmeisen er i likhet med kjøttmeisen ofte på fuglebrettet. Om sommeren spiser den insekter og frø. Livretten er sommerfugllarver. Om høsten spiser den bær og nøtter. Når den leter etter mat om vinteren, føler den med nebbet i barksprekker. Den kan også rive av barkbiter for å kommet til insekter. |
| Biotop: I Norge finner vi blåmeisen i Sør-Norge og nord til Mosjøen. Den lever i løv- og blandingsskog, parker og hager. Om våren og sommeren holder den til i skoger med eldre trær slik at den finner egnede reirplasser i hull og sprekker. |
| Hekking: Blåmeisen hekker i perioden mai - juli. Den legger 7 - 14 egg. Rugetiden er 13 - 15 dager. Ungene forlater redet etter ca. 16 dager. Blåmeisen bygger reir i trehull eller fuglekasser. Moderne skogsdrift har gjort meisene nesten husløse i skogen. Derfor setter de pris på å finne en fuglekasse. Blåmeisen lager redet av mose eller annet materiale som den dytter ut til sidene og former en reirbolle etter sin egen kropp. Denne "bollen" forer blåmeisen med fjær og hår. |
| Kjøttmeis | Stjertmeis | Toppmeis | Løvmeis | Spettmeis | Svartmeis |
| En liten meis satt en sommerdag på en gren og beundret
himmelens vakre, klarblå farge. Hvor tar himmelens farge egentlig
slutt, undret den seg. Den besluttet seg for å fly og se etter.
Høyere og høyere fløy den. Men den blå
himmelen syntes hele tiden å være like langt borte. Trærne
på marken så ut som små prikker. Meisen fløy
det den kunne, men snart orket den ikke mer. Den forsto at den måtte
gi opp sitt eventyr og vende tilbake til bakken.
Bedrøvet og utmattet satte den seg til slutt på en gren. Den visste da ikke at himmelen hadde farget hans isse blå. Men det ble stor oppstandelse da de andre småfuglene oppdaget hva som var hendt. "Himmelen har gitt deg den vakreste blå hette en kan tenke seg", skrek de. Blåmeisen følte seg straks bedre til mote. Den vendte og vred på seg for å få øye på sin blå hette, men det var ikke lett. Til slutt fløy den ned til sjøen og speilte seg i det klare vannet. Da så den at de andre fuglene hadde rett. Selv om den ikke hadde nådd himmelen, hadde den i alle fall fått låne dens vakre farge. Nå var den ikke lenger bare en vanlig meis. Nei, den var en blåmeis. Hentet fra "Barnas fuglebok"  |