ORDFORKLARINGER:

(PS: Bruk "back"-knappen oppe til venstre for å komme tilbake til forrige side.)

Altetere - Art - Bjørnefamilien - Dvale - Dyrenes konge - Fredet - Gevir - Gnagerfamilien - Harefamilien - Hjortefamilien - Hundefamilien - Jakt - Kattefamilien - Mårfamilien - Naturtyper - Planteeter - Rovdyr - Skogens konge - Vintersøvn

Altetere: Dyr som spiser både planter og dyr.

Art: Slag, sort. Dyr som tilhører samme art, kan få unger sammen. Når ungene er blitt voksne kan de igjen få unger. Menneske er en art. Rev og ulv ser kanskje like ut, men de tilhører forskjellige arter. De kan altså ikke få unger med hverandre.

Bjørnefamilien:Denne familien er artsfattig med 4 slekter, med tilsammen 7 arter. Familien har likevel stor utbredelse. Bjørnene er rovdyr.

Dvale: Frost og snø gjør det vanskelig for dyrene å finne mat og drikke. Dyrene kan ha vanskeligheter med å bevege seg i snøen og å finne ly i kulda. Dyrene kan unngå vinterproblemene ved å gå i dvale: Når de går i dvale, går alle funksjonene i kroppen ned. Temperaturen i kroppen blir lav, hjertet slår svært langsomt (bare noen få ganger i minuttet), og det tar lang tid mellom hver gang dyrene trekker pusten. Når alt går så langsomt, trenger dyrene ikke mat under dvalen. Dyr som går i dvale er blant annet flaggermus og piggsvin.

Dyrenes konge: Kongenavnet brukes om arter som merker seg ut. Bjørnen kalles dyrenes konge fordi den er det største rovdyret i Norden.

Fredet: Arter som står i fare for å bli utryddet blir ofte fredet. Da er det forbudt å drive jakt på arten uten spesiell tillatelse.

Gevir: Gevir finner vi hos dyr som tilhører hjortefamilien. Hos de fleste hjortedyra er det bare hannene som har gevir (unntatt hos rein). De får bruk for geviret når de skal finne seg en hunn å parre seg med utpå høsten. da braker hannene ofte sammen i voldsomme slåsskamper. Om våren faller geviret av. Men et nytt gevir vokser ut, enda større og flottere enn året før.( Gevir er ikke det samme som ekte horn! Ekte horn finner vi hos dyr som tilhører kufamilien. De sitter på hele livet, og det vokser med dyret.)

Gnagerfamilien: Består av ca 3000 arter, og utgjør med det 1/3 av jordens pattedyr. Gnagerne har stor formerings- og tilpasningevne. Gnagerne kjennetegnes ved et par store fortenner i overkjeven. Kjønnene er like av utseende.

Harefamilien: Ble tidligere regnet til gnagerne. Kalles også dobbelttannete gnagere fordi de har to par fortenner i overkjeven (mens gnagerne bare har et par). Harer, kaniner og pipeharer tilhører denne familien. De er planteetere.

Hjortefamilien: I Norge er det elg, hjort, rein og rådyr som hører til denne familien. De er planteetere.

Hundefamilien: Alle rovdyr i denne familien ligner mer eller mindre på hunder.

Jakt: Så lenge det har bodd mennesker har de drevet med jakt og fangst på ville dyr. Jakt og fangst på storvilt (elg, rein, hjort, rådyr) har hele tiden vært viktigst. Hvert år får jegere lov til å skyte et bestemt antall storvilt. Det drives også mye jakt på småvilt (bever, mår, rev, hare, rype) i landet vårt. Ofte er det nødvendig med jakt for at det ikke skal bli for mange dyr av en art. Samtidig må vi passe på at vi ikke tar så mange dyr at arten kan bli utryddet. Det er også viktig at dyrene ikke lider. Jegerne må være flinke til å skyte. Derfor har vi skytterprøver. Aldergrense for småviltjakt er 16 år, og for storviltjakt 18 år. Jegerne må kunne mye om dyret de jakter på. De må derfor være godt kjent med spor og sportegn, for å vite hvor de skal finne dyrene. For å beskytte husdyra har det vært drevet en hard jakt på rovdyra, slik at rovdyrbestanden har gått sterkt tilbake. Dette har ført til at det er blitt mange av noen av de andre dyra som har vært byttedyr for rovdyra, for eksempel elg og hjort. For å holde bestanden av disse dyra nede driver vi jakt på dem, men også fordi de har godt kjøtt. Før var det mange som drev jakt på dyr som var verdifulle på grunn av pelsen. Pelsdyrjakt er ikke så vanlig lenger.

Kattefamilien: Kjennetegnes med kort snute, rundt hode, små ører og meget kraftige tenner. Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Norge.

Mårfamilien: Små til middels store rovdyr. Kjennetegnes ved langstrakt og kortbeint bygning. I denne familien finner vi flere arter med verdifull pels. I denne familien finner vi mår, sobel, ilder, mink, røyskatt, snømus, grevling, jerv og oter.

Naturtyper: Skoger kan være svært forskjellige. Barskog er skog som har mest av gran og furu. Løvskog er skog som har mest av trær som feller bladene om høsten. Skogen kan dessuten være gammel eller ung, og den kan være plantet eller ha fått utviklet seg naturlig.

Planteetere: Dyr som spiser planter.

Rovdyr: Dyr som for det meste lever av kjøtt (kjøttetere). I Norge er det 15 ville rovdyrarter(kattedyr, mårdyr, hundedyr og bjørner). De har kraftige hjørnetenner (jaktvåpen) og fremre kinntenner som fungerer som en saks. Når rovdyr dreper byttedyr, er det ofte de syke og svake dyra som blir tatt. Slik er rovdyra med på å holde viltbestanden frisk og passe stor. Rovdyra ser ikke forskjell på husdyr og de ville dyra. Derfor angriper de sau og rein når de får anledning til det, og når de må ha mat. Dette har ført til hard jakt på rovdyr. Noen av rovdyra er nesten helt utryddet.

Skogens konge: Kongenavnet brukes om arter som merker seg ut. Elgen kalles skogens konge fordi den er så stor. Det er en fordel å være stor i område med lange og kalde vintre. (Store dyr er mindre følsomme for variasjoner i temperaturen fordi de har tykkere pels og lagrer mye energi i form av fettvev.)

Vintersøvn: Bjørnen er et dyr som sover mesteparten av vinteren, men den går ikke i dvale. Kroppstemperaturen til bjørnen er den samme når den sover som når den er i aktivitet. Den puster også normalt. Men fordi den sover, sparer den energi. Vi sier at bjørnen har vintersøvn. Før den går i hiet sitt om høsten, har den spist mye og har derfor et tykt fettlag under huden. I løpet av vinteren tærer de på fettlaget mens de sover.