Elg.

Elgen tilhører hjortefamilien.

Hvor: Det finnes elg over det meste av landet. Elgen holder stort sett til i barskog (se naturtyper), men om vinteren kan den gå mot byen for å finne mat. Elgen har problemer med å ta seg frem i dyp snø. Da er det enklere å ta seg frem langs jernbaneskinner eller på veiene. Hvert år blir mange elger påkjørt og drept av tog eller bil.

Utseende: Elgen er det største landpattedyret i Norge. Den har kort kropp på høge bein, en gråbrun pels og lang mule. Elgoksen (hannen) har gevir. Den mister geviret hver vinter, og får nytt neste sommer. Elgkua (hunnen) har ikke gevir.

Unger: Elgkua får en eller to elgkalver om våren (mai-juni). De nyfødte elgkalvene reiser seg opp etter bare noen få timer. De er litt ustø, men lærer seg fort å gå. Etter noen døgn kan de både hoppe og løpe. De drikker melk av moren til langt utpå høsten.

Mat: Elgen er planteeter. Om sommeren spiser elgen gress, andre grønne planter og bladene til trærne. Om vinteren spiser den bark, kvister og skudd. Den er veldig glad i furuskudd, og kan derfor gjøre stor skade på plantefelt med furu, fordi den spiser de unge trærne. Mye av maten elgen spiser, kan den ikke fordøye, så da kommer det mye ut igjen også. En voksen elg kan spise flere kilo planter bare på en dag.

Bolig: Elgen har ikke noen bolig. De føder ungene i "det fri".

Jakt: Elgen er det dyret det jaktes mest på i Norge. For at de ikke skal gjøre for stor skade på skogen, er det nødvendig å skyte en del elg hver høst. I løpet av noen uker i oktober kan jegerne få lov til å jakte på elg, men det er strenge regler for hvor mange elgokser, kuer og kalver de kan skyte. Bestanden av elg er i vekst.