VIKINGANE   
 
 Linksteder med opplysing 
 om vikingar: 
*Kart over riker i 
  vikingetida. 
*Buplassar
*Vikingskip. 
*Bilete av vikingeskip  
og funn. 
*På togt med vikingerne. 

 Trykk her og sjå stort kart 
 *Nordisk elevsamarbeid 
  kvifor og korleis. 
*Bjerkreim
*Turistkart over  
  Bjerkreim 
*Norgeskart
*Bilete frå Bjerkreim. 
*Om norske  
  folkeeventyr 
*Askeladden som  
  kappåt med trollet. 
*Fleire norske eventyr 
*Jelling, kart.  
* Litt historikk om Jelling 
* Om H.C.Andersen. 
* Piken med  
  svovelstikkene. 
*Fleire eventyr av  
  H.C.Andersen. 
*Vikingane 

  
  

  Andre linkstader: 
* Meir om  
  H.C.Andersen 
* Meir om eventyr. 
*Meir om Bjerkreim 

Tilbake til første side 

Noko som vi har felles frå fortida, er vikingane. Kva ordet kjem av, er omdiskutert. Men kjelder vil ha det til at det tyder "ein som kjemper til sjøs". Vikingtida reknar vi frå ca. 800-1050 e.Kr. Vikingane var kjent som fredelege handelsmenn gjennom fleire hundre år i nordVest-Europa. Dei handla med seg , krydder, klede, våpen, silke, tinn, sølv o.a.  
Mot slutten av 700-tallet forandra dei fredelege handelsseilasane seg til å bli reine plyndringstokter. Vikingane begynte å angripe, brenne og plyndre byar, kloster og område langs kysten. Det er fleire teoriar om kvifor dei starta med plyndringane. I pensumbøkene har det vore hevda sidan 1930-tallet, at det var på grunn av overbefolkning. Seinare er denne teorien blitt supplert med at årsaka også var den trongen dei hadde  til oppdaging  og eventyrlyst. Store framskritt i skipsbygginga var og ein grunn.  

Vikingane dreiv utstrekt utvandring. Dette kan vere på grunn av overbefolkning kombinert med at det var for liten plass til så mange "småkongar" som ikkje gjekk godt i saman. Men som nemnt tidlegare, må ein ikkje gløyme utferdstrongen deira. På 900-talet slo fleire seg ned i andre land. Røvarane vart nå erobrararDå dei nordiske landa blei samla til tre kongerike, begynte den siste del av vikingtida. Då har vi ca. år 1000. Kongane ville ha meir land, og nordmennene og danskane drog over Nordsjøen mot dei britiske øyene og Frankrike. Nordmennene slo seg også ned på Færøyane, Island og Grønland.Vi kan og nemne at dei var dei første europearane som fann Amerika.  

I eldre tid rodde dei båtane i nordiske farvatn. Desse båtane fann dei ut var for store og tunge om dei måtte flykre, På 700-tallet tok Norden i bruk segl, slik at dei fekk kome overraskande til framande kystar. Sidan skipa stakk så grunt, kunne dei gå i land kvar dei ville.  
Vikingane seglde oftast langs kysten, men også i fleire dagar over ope hav. Dei seglde opp langs elver og drog skipa over land, forbi stryk og Bilete frå Arild Hauges sidefossefall eller frå ei elv til ei anna elv når det var nødvendig. Når dei skulle frakte dei store skipa med seg til ein annan stad, brukte dei å dra dei  på rullestokkar.  

Eik var eit vanleg byggjemateriale til skipa. Av anna materiale dei trong, kan vi nemne spiker og klinknaglar. Det kan nemnast at ti det norske Osebergskipet, blei det brukt omkring 5500 spiker og klinknagler som utgjer ca. 25 kg jern.  

Skipa hadde ikkje rom for mannskapet, men på dei større skipa, blei det slått opp telt akter og forut i skipet når det låg i hamn .Det seies at i Gokstadskipet er det bare funnet teltutstyr som var berekna for å bli slått opp på land og senger med drakehovud, men desse sengene var nok ikkje berekna på mannskapet. Mannskapet måtte nok nøye seg med ein "sovepose" for to mann, sydd samen av to skinn, lik den som ble funne i Gokstadskipet. Om bord hadde kvar mann si skipskiste der han oppbevarte  eigendelane sine. Når dei rodde skipet, blei skipskista brukt som sitjeplass.  

Vikingane sloss for det meste med sverd, øks og spyd. Dei hadde også hjelmar av jern og malte treskjold med jernbeslag.  
Dei hengde skjolda på utsida av båten. Desse festa dei med tau til skjoldrimen, ei list på innsida av relingen. Dei skjolda som var hengde opp i Gokstadskipet, var omtrent 1 meter i diameter og dekte kvarandre halvvegs. Då gikk det to skjold mellom kvart åreholl. Skjolda var vekselvis malt gule og sorte.  
Når dei gravla kongar og andre mektige personar, blei dei gjerne lagt saman med skipa, våpen og andre kostbare ting. Etter denne tida har vi fleire gravfunn. Runesteinar frå denne tida har vi og funne, blant anna Harald Blåtann sin stein i Jelling.  
Mykje av stoffet her er henta frå Arild Hauges sider om vikingane.                      Til toppen