*Nordisk elevsamarbeid
Andre linkstader:
|
Om norske folkeeventyr.
Folk har alltid elska å fortelje. Riktig gamle forteljingar vert gjerne kalla eventyr. Dei er morosame, fantastiske og spanande. Dei har ofte ein helt som er eit heilt vanleg menneske. Helten kan ofte vere heldig eller vere utstyrt med spesielle eigenskapar. Moralen er enkel, men likevel ber dei eit preg av livsorientering og belæring Landa, der historia foregår, er ofte oppdikta. Det er ofte ein konge eller ein annan mektig herskar der. Det som går igjen i folkeeventyra, er at den gode får si lønn, men den vonde får straff. Vi kan finne dei samme eventyra igjen over heile verda, men dei har fått ulik utforming i kvar kultur. Espen Askeladd, som vi kjenner godt i norske eventyr, kan vi finne igjen i Asia, utkledd som ein annan. Den norske Askeladden er rapp i kjeften, spøkefull og oppfinnsam. Folkeeventyra er blitt bevart ved at nokon har skrive ned desse forteljingane som har overlevd ved munnleg overlevering. I mange land blei desse eventyra samla og skrivne ned på 1800-tallet. I Norge laga Asbjørnsen og Moe ei stor samling av dei norske folkeeventyra. Dei kalla samlinga for "Norske folkeeventyr" og ho kom ut 1840 åra. Dei arbeidde mykje med formen og språket i eventyra. Dei ville prøve å utgi dei så truverdig som dei kunne. Men dei gjenga dei ikkje mekanisk, dei gjenskapte eventyra idet dei slapp til sine eigne kunstneriske evner. Dett gjennomsyrer verka deira og har gjort at det er eit heilstøypt norsk verk. Folkeeventyr har ukjende opphavsmenn og er vanlegvis overlevert frå slekt til slekt langt tilbake i tida. Kunsteventyr er derimot skapte av namngjetne kustnarar over same lest som folkeeventyr, t.d. H.C.Andersen. Jørgen Moe levde frå 1813-1882. Peter Christian Asbjørnsen var fødd
i Christiania ( Oslo) i 1812 og levde |