Bryggetradisjoner i Hornindal

MODULF SANDSTAD 1991

Kåre Grodås er en kjent lokal skikkelse i Homindal, og en meget habil ølbrygger. Han har holdt ølbryggingskurs gjennom Friundervisningen der. Lokalhistorie er også en av hans store interesser.

Hornindal er i Sogn og Fjordane, og omfatter østre del av Hornindalsvannet og dalen mot fylkesgrensen mot Møre og Romsdal. Hornindalsvannet er forøvrig Europas dypeste vann med 514 m. Det er ca. 1200 innbyggere i kommunen, og hovednæringene er jordbruk, industri og noe turisme.

Bryggetradisjonene er rike og det brygges maltøl av et stort antall innbyggere. Kornet ble tidligere dyrket lokalt, men idag kjøper folk enten ferdig malt eller korn.

TO KORNSORTER
Meltingen foregår på kjent måte ved at korn i sekker først legges i rennende vann i 3-4 dager. Kornet som brukes er bygg, 6-radssorten Varde eller 2-radssorten Domen.

GROING PÅ TRE MÅTER
Groingen foregår på tre måter, i sekker, i grokarm eller som lausrnelting ved at kornet snus et par ganger i døgnet. Alternativt at kornet får gro sammenen til en stor kake, som rives før tørkingen.

VARMLUFTTØRKING
Selve tørkingen skjer ved lufttørking med varmluft, og ikke i egne såinnhus som er vanlig i Stjørdal. Enkelte spenner opp finmasket netting som det grodde kornet (maltet) legges på, med varmekilde under, som f.eks. elektrisk vifteovn.

MÅLING
Etter tørkingen males maltet på den lokale bygdemøllen. Møllen maler flere tonn malt pr. år. Det finnes også private kverner i bruk.

"Heimebrygget er den drikken som har dei djupaste røtter i norsk tradisjon og historie. Det er vanskelig å lage, og vanskelig å drikke. Men den som mestrer både det første og det andre, han blir ei stor oppleving rikare".

Mesterlig av Norvald Tveit i boken "Norsk heimebrygg - ølet som Gud elskar" 1986.

MESKINGEN
Bryggeprosessen foregår ved at maltet først meskes. Det er vesentlig at temperaturen på mesken ikke overstiger 72 grader C. Til meskingen brukes einlaug for å få ølet kraftig. Etter at meskingen er ferdig, skal det hele over på rosten, eller "rusten" som hornindølene sier. I rosten legges det kjepper med oreved og einer som virker som sil når vørteret skal siles fra etter at kraften er trukket ut av maltet. En jod-test nyttes for å kontrollere at forsukringen har gått sin gang.

PORS
Tidligere ble pors brukt som tilsetning, men dette er blitt erstattet av hurnle.

HUMLE
På 3 våger malt (ca.54 kg) brukes ca. 1/2 kg presshumle. Mengden kan variere noe, avhengig av bryggerens smak. Humle ble tidligere dyrket i Hornindal, sannsynligvis sist under under krigen. Humlen tilsettes vørteren ved at den kokes i noe vørter som senere blandes sammen med resten av vørteret.

SUKKERTILSETTING
Mengdene er noe forskjellige, men Grodås antyder 2 kg kandissukker på et brygg med 3 våger malt (130-150 liter vørter) avhengig av maltkvaliteten.

"På Rommestad der brygger de så godt et øl det romler rundt i magen som et hesteføll og suser rundt i haue som en humledott og ut igjennom rævva som et bøsseskott!"

Sterk vise som finnes i flere lokale varianter, bl.a. fra Romsdal. Kan synges til melodien "Soldier's Joy".

ØLETS KRAFT
Hvor kraftig ølet skal bli, er avhengig av hvor mye vørteret blir innkokt.

GJÆR FRA BRYGG TIL BRYGG
Når vørteret er tappet av rosten, (eventuelt innkokt) og sukker tilsatt, avkjøles det hele før gjær kan tilsettes. Temperaturen kan variere noe, men ca. 30 grader C er mye brukt. Gjæret som foretrekkes, er tørket og oppbevart fra forrige brygging. Den settes opp med noe vørter, og tar raskt kraft. På vårt spørsmål om pressgjær blir brukt, fikk vi nesten ikke svar. Vi oppfattet det som om denne gjærtype ikke var brukbar for ølbrygging i Hornindal. Bryggerigjær blir brukt i liten grad, kvaliteten her varierer meget.

"Tørt Meel er ellers det første man indgiver Barnet, naar det er født, thi Smør vil foraarsage Sved, Øl eller Melk Drukkenskap".

Ord om spebarnstell fra Telemark (1786).

STÅL SKREMMER SMÅFOLK
Når gjær skal has på vørteret, er det i Hornindal avgjørende for den videre gjæring at stål henges på utsiden av gjærkaret. Stål skremmer "småfolket" (de underjordiske) bort, slik at gjæringen får gå godt og gi et godt øl. Selve gjæringen tar fra et til to døgn. Temperaturen bør ikke falle under 30 grader c.

UPPSKOKE
Det spennende tidspunktet for uppskoke samler naboene for en høytidelig prøve på det nye brygg.

LAGRING
skjedde tidligere på trekagger. I dag brukes mest plast.

BRYGGEKUNST
Styrken på ølet varierer mye. Kunsten er ikke å brygge sterkest mulig, men ølet må ha en kraft i seg.
(1991)

Den første som fikk et offentlig privilegium til å brygge og skjenke skipsøl i Trondhjem, var Hendrich Matiassøn Brun. Han fikk det ettertraktede papiret 15. mars 1698. Men privilegiet gjaldt bare utenbys sjøfolk, idet byens egne innbyggere fritt kunne kjøpe av hvem de ville. Tre år senere ble et lignende privilegium også gitt til Elsebe "afgangne Lauritz Aldrups", altså salig Aldrups enke. Det oppsto mye krangel i denne forbindelse, fordi andre ølselgere ikke respekterte de kongelige privilegier.

Tilbake til oversikten: Norge Rundt