Den 24. oktober 1871 kom Lars Oftedal som vikarprest
til Sokndal i Dalane, og han ble værende vinteren
over til 1. mai 1872. Han var da 33 år gammel, og
hadde reist som vikarprest fra kall til kall. Hvor
han enn kom strømmet folk til i store flokker. Han
var blitt den mest kjente forkynneren i den store
vekkelsen i 1870- årene, " Den vestlandske
Vækkelse ", som særlig grep om seg i de tre
sørvest-norske fylkene. Sokndal prestegjeld var
vidstrakt og nesten uten veier. Det fjellendte
prestegjeldet talte omkring 3500 innbyggere, og
kirken lå i bygdas sentrum - på Bø.
Bygdefolket holdt godt fast
ved kirkegang og kirkeskikker, og i Sokndal kunne
Oftedal knytte bånd til en sterk haugiansk
lekmannstradisjon. Haugianerne sluttet lojalt opp om
gudstjenesten, men ville ha sine egne samlinger i
tillegg. Derfor reiste de et bedehus like ved siden
av kirken alt i 1860.
Oftedal pustet ild i haugianske glør
- det flammet opp som en mektig " aandelig
Bevægelse ". Maken til prest hadde visst ingen
sett. Da han kom til bygda, ble han ikke sittende på
kontoret i prestegarden til han gikk på prekestolen
om søndagene. Han var på farten støtt, for bygda
rundt, gikk, kjørte, kom seg ut i de ytterste
avkrokene såvel ute ved havet som inne i landet.
Han hadde en enorm utstråling, og
særlig ble de unge grepet av hans budskap. Med stor
energi gikk han løs på forkynnelsen - med
bibellesninger omkring på gårdene, med
"Voxenskole" for repetisjon av
konfirmasjons-kunnskapen og vanlige gudstjenester.
Tilstrømningen til kirken var overveldende,
forteller tradisjonen. Den ruvende kirken på Bø ble
rent for liten. De lange veiene folk gikk for å
høre på ham etter en hard arbeidsdag, ble et mål
på intensiteten i bevegelsen. Han satte igang et
veritabelt felttog mot drikkeskikker og vill festing.
Kildene forteller at mange bygdefolks atferd
forandret seg etter Oftedalsvekkelsen :
"Natteløberi" og ville fester ved dåp og
bryllup avtok.
Men mest endret livet seg for
arbeiderne i Blåfjellgruvene.I Platformgruben i
Blåfjell samlet Oftedal hundrevis av tilhørere til
møtene sine, og det ble en åndelig vekkelse for mange av
arbeiderne der. For det meste var det gruvearbeidere
som samlet seg her, men andre folk strømmet også
til fra fjern og nær. Etter en tid bygde arbeiderne
også et bedehus i Blåfjell.