Rørblad-
instrumenter
Enkelt rørblad-
instrumenter:
Klarinett
Saksofon
* Adolphe
Sax
* Størrelse
og klang
* Bruksområder
Til andre
opplegg
Marit Melby
Nilsen
Saksofon
Saksofonen er ikke et instrument som er et resultat av en gradvis utvikling. Tvert imot. At instrumentet ble til, skyldes ene og alene én mann, nemlig den belgiske musiker og instrumentbyggeren Adolphe Sax.
Allerede på 1800-tallet visste en at tonens klang er avhengig av formen på og tverrsnittet av røret til blåseinstrument og det materialet instrumentet er laget av. I konstruksjonen av saksofonen kombineres klarinettens munnstykke og enkelt rørblad, en kropp av metall og en utvidet versjon av oboens kjegleformede boring. Saksofonene har en karakteristisk S-bøyd form (sopranino og sopransaks bygges vanligvis rette), og kroppen består av 20 "fingerhull" dekket med heldekkende klaffsystem som kan åpnes og lukkes gruppevis. To ekstra hull blir brukt for å lage noter enten en oktav (8 toner) høyere eller lavere enn normalområdet.
Tenorsaksofon
Størrelse og klang
De mest vanlige saksofonene er sopran-, alt-, tenor- og baritonsaksofoner, men det finnes også sopranino-, bass-, kontrabass- og subkontrabass-saksofoner. Hvert av instrumentene har et spilleomfang på rundt to og en-halv oktav (=20 toner). Det er to forskjellige stemmeleier på gruppen saksofoner. Sopranino, alt, baryton og kontrabass er stemt i Ess, mens sopran, tenor, bass og subkontrabass er stemt i B.
Tonens klang er særpreget. Den kan være bløt, myk og samtidig fyldig og rik gjerne fløyteaktig, men kan også være messingaktig og metallisk. Saksofonen, ved siden av klarinetten, hører til enkelt rørbladinstrumenter.
Bruksområder
I klassisk musikk har saksofonen ikke tidligere hatt særlig utbredelse, men franske komponister som for eksempel Giacomo Meyerbeer, Ambroise Thomas, George Bizet og Jules Massenet brukte alt- og tenorsaksofoner i deler av sin operamusikk. I symfoniorkesteret har instrumentet også hatt vansker med å finne sin plass, selv etter anbefalinger av komponisten Hector Berlioz.
Mot slutten av 1800-tallet finner man instrumentet notert i partiturer (dirigentnoter) av de tyske komponistene Richard Strauss og Gustav Mahler. Senere har bl.a. den franske komponisten Claude Debussy og den brasilianske komponisten Heitor Villa-Lobos komponert solokonsert- musikk for saksofonen.
Bortsett fra først og fremst å bli brukt i militærkorps som en erstatning for klarinett, ble instru- mentet praktisk talt glemt. Saksofonen kan takke jazzen for at instrumentet fikk et nytt gjennombrudd og kolossal utbredelse fra ca. 1920-årene. Instrumentet har også fått sin største anvendelse både solistisk og i grupper med andre
instrumenter. Her blir instrumentets spilletekniske muligheter utnyttet fullt ut. Saksofoner laget av plast er blitt brukt av noen jazzmusikere med suksess.
Lacool (Kilde: Microsoft)
(NB! Wave-fil, ca. 58 sek - 623 kb)Noen kjente navn innen jazzen er bl.a. Sidney Bechet, Benny Carter, Ben Webster, Charlie Parker, Lester Young, John Coltrane, Coleman Hawkins, Gerry Mulligan, Stan Getz, Ornette Coleman m.fl. I Norge er Bjarne Nerem, Asbjørn Bjørken og Jan Garbareck blant de mest kjente.
Siden jazzen tok i bruk saksofonen har også andre områder innen kunstmusikken fått øynene opp for instrumentet. Saksofonen har nå fått betydning bl.a. som konsert-, kammermusikk- og orkesterinstrument og er også flittig brukt i storband.
Neste kapittel vil dreie seg om instrumentene under gruppen dobbelt rørbladinstrumenter.
