Har
du forsøkt å presse et grasstrå mellom yttersida
av tommelfingrene og blåse mot det? Det er denne
toneansatsen som er grunnlaget for
rørbladinstrumentene. Tonen blir dannet ved at en
eller to tynne tunger av tre eller metall, festet til
munnstykket til instrumentet, blir satt i vibrasjon
når vi blåser på den. Tungen
kaller vi rørblad*
og har gitt navnet til denne gruppen av
instrumenter.
Klangfargen bestemmes ut fra munnstykkets art
(dobbelt eller enkelt), diameteren på røret og
instrumentet og instrumentets form. Den svingende
lengden til luftsøylen bestemmer tonehøyden. For å
forkorte eller forlenge luftsøylen brukes hull som
åpnes eller lukkes med fingrene eller med klaffer.
Rørbladinstrumentene kan deles i to
grupper:
- Enkelt rørbladinstrument
- Dobbelt rørbladinstrument
Instrumentene
i denne gruppen har et enkelt rørblad festet inntil
åpningen av munnstykket. På noen eldre instrumenter
var rørbladet ikke en del av munnstykket, men
plassert inne i instrumentet. Rørbladet er festet
med en klemme som man trer over munnstykket og rundt
rørbladet.
Til enkelt rørbladinstrument kan vi regne klarinett
og saksofon.
Rørblad
Kilde: Boosey and Hawkes
Dersom vi presser
et grasstrå mellom yttersiden av tommelfingrene og
blåser mot det, får vi en skarp tone. Denne form
for ansats (intonasjon) danner grunnlaget for å
blåse bl.a. på et dobbelt rørbladinstrument.
Det tynne lille munnstykket er særegent
for instrumentene i gruppen dobbeltrør-
bladinstrumenter også kalt oboinstrumenter.
Munnstykket består av et 1)røremne
fra en spesiell sort bambus (Arundo donax) fra 
Sør-Frankrike
eller steder med lignende klima. Dette deles i tre
deler. Et av emnene 2)brettes
slik at kantene plasseres mot hverandre og 3)surres
med tråd av silke, nylon eller fin lin, gjerne
vokset, nederst rundt en metallhylse med kork i den
nedre halvdelen/ende. Emnene blir 4)skrapt
og filt meget tynt på toppen, som
kuttes for å få åpning. Munnstykket settes i
åpningen på instrumentet. Metallhylsen har
kjegleformet løp og skal være en nøyaktig
fortsettelse av instrumentet for at tonene skal bli
rene når hylsen er skjøvet så langt den kan komme
inn i åpningen. Det skal små forandringer til med
hylsen og røret for at tonene blir endret innbyrdes.
Fuktig
fiskeskinn eller fiskeblære vikles rundt røret for
å hindre at luft lekker ut gjennom skillet mellom
det sammenbrettete rørstykket fra den surrede
tråden og et stykke oppover. Dette kan også hjelpe
til å holde de to rørbladene i stilling. For å
regulere åpningen kan en tynn, myk streng også
vikles rundt.
Fagott- og oborør
Det er meget vanskelig å finne eller lage
rør som passer hver enkelt musiker til enhver
anledning. Det er så mange faktorer som er avhengig
av hverandre for å få en vakker tone på et dobbelt
rørbladinstrument.
Til gruppen dobbeltrørbladinstrumenter
hører obo, engelskhorn og fagott.
*Rørbladet kalles også "flisa",
bare "røret" eller "tungen". Det
er vanligvis laget av siv, bambus eller en annen
fibervekst. 
