Fløyte-
instrumenter
Panfløyte
Til andre
opplegg
Marit Melby
Nilsen
Panfløyte
Panfløyta er et av de eldste blåseinstrumentene en kjenner. Et sagn forteller at skogguden Pan spilte på en slik fløyte, og den ble mye brukt av gjeterne i det gamle Hellas.
Fløyta lages bl.a. av bambus og består av et varierende antall rørpiper eller fløyter som er ordnet etter størrelse og stemming*. Disse rørene, som også kan ha forskjellig diameter, limes eller bindes sammen ved siden av hverandre i en rett eller lett bøyd rekke slik at de i den øvre delen har samme høyde. Rørpipene er uten munnstykke eller lydhull og er som regel lukket i den nedre delen og åpen i den øvre.
For å få lyd blåser en på tvers av røråpningen. Tonene kommer i rekkefølge hvis en skyver instrumentet langs leppene. Klangfargen avhenger bl.a. av hvordan tonen blir dannet (ansats), hvordan luftrommet i fløyta er og hvilken dimensjon røret har. Hvis røret er vidt og langt, som i dypere toner, er gjerne klangfargen fattigere. Er røret trangt og kortere, får en en klang som er rikere og varmere. Det er også lettere å spille i høyere toneleie. Det er selvfølgelig variasjoner mellom disse ytterpunkter.
Det finnes også panfløyter som har to rørrader. Da kan gjerne den ene raden ha åpne rør og den andrelukkede. Den lukkede delen klinger da en oktav (8 toner) lavere.
Panfløyta har ikke hatt sin solide plass innen klassisk musikk, men det mest kjente eksempelet på bruk av instrumentet er i Wolfgang Amadeus Mozarts opera "Tryllefløyten", der panfløyta var fuglefanger Papagenos "kjenningsinstrument". I hendene på en virtuos som for eksempel rumeneren Gheorghe Zamfir er panfløyta et lett bevegelig og nyanserikt instrument. Den norske panfløytisten Roar Engelberg har spilt inn CD-er med nydelig panfløytemusikk, gamle og nye slagere og lettere klassisk musikk.
Panfløyte fra Bolivia
(Kilde: Microsoft Encarta 97)
* Finstemmingen av hvert enkelt rør gjøres ofte med en passelig mengde sand, jord eller voks på bunnen av røret.
