Motstand
Dersom elektroner bare går gjennom en ledning fra et område i et batteri med overskudd av elektroner til et område med underskudd av elektroner, har vi en kortslutning. Da vil batteriet brukes opp raskt til ingen nytte.
For å få nytte av elektronene må de gå gjennom en motstand f. eks. ei lyspære.
Elektrisk motstand måles i enheten ohm().
Dette kan vi tegne opp i et koblingsskjema:
 |
 |
Slik kan vi tenke vi oss at elektronene beveger seg i denne strømkretsen:
| Elektronene går fra området i batteriet med
overskudd av elektroner - gjennom ledningen til pæra -
gjennom pæra - gjennom ledningen tilbake til batteriet -
til området i batteriet med underskudd av elektroner og
gjennom den kjemiske pumpa som pumper elektronene inn i
området i batteriet med overskudd av elektroner. Slik kan det bli en konstant strøm i strømkretsen og pæra lyser jevnt. Inni pæra går elektronene gjennom
en tråd med elektrisk motstand. Der kolliderer de med
andre elektroner som er knyttet til atomene i
motstandstråden, slik at disse elektronene får tilført
energi. |
 |
I virkeligheten kan koblingen se slik ut:
| Her er det brukt et batteri med spenning på 4,5 volt. og ei pære med motstand på 30 ohm. Gjennom strømkretsen går det en strøm på 0,3 ampere. |  |
Det er en sammenheng mellom strøm, spenning og motstand!
Når vi øker spenningen i en strømkrets, så øker vi elektronenes trang til å flytte seg fra et område med overskudd av elektroner til et område med underskudd av elektroner. Da viser det seg at strømmen av elektroner øker i takt med spenningen. Hvis vi f.eks. fordobler spenningen så fordobler vi strømmen, når motstanden i strømkretsen er den samme.
Det viser seg også å være slik at dersom vi øker motstanden i en strømkrets, så hindrer vi elektronene i å komme gjennom slik at strømmen av elektroner avtar. Hvis vi f. eks. fordobler motstanden så halverer vi strømstryrken.
Sammenhengen mellom strøm, spenning og motstand kaller i Ohms lov.
Tilbake til hovedsiden