Avanserte
gamle teknikker
Celleemalje
(
cloisonné)
Celle og grubeemalje er den eldste kjente teknikken. Fargene holdes
fra hverandre ved at det limes på metalltråder, limet som brukes
må være flyktig slik at det ikke danner bobler under brenningen.
Metalltrådene danner celler som det kan fylles emaljepulver oppi.
Hvis massen svinner for mye under brenningen fylles det på mer emaljepulver
og gjenstanden brennes på nytt. Emaljen skal ligge i samme nivå
som overkanten av metalltrådene.
Gruveemalje
( champlevé )
I prinsippet ganske lik celleemaljen, fordi fargene holdes adskilt
av metallvegger. Men i motsetning til celleemalje graver man ut disse
"rommene" som man fyller emaljepulver oppi.. Metallet og emaljen
skal ligge i samme nivå, slik at det også her kan være
nødvendig å fylle på og brenne flere ganger. Metallets
bredde her kan varieres slik at det utgjør en større del
av komposisjonen, i motsetning til celleemalje, hvor trådene er like
brede og har dermed ikke den samme dekorative funksjon.
Blandet
emalje ( émail mixte )
Disse to teknikker gruve- og celleteknikken er også blitt anvendt
sammen. Da graver en ut gruver i metallet, i gruvene legges det metalltråder
som danner celler i det mønsteret en ønsker.
Trådemalje
Denne
teknikken
er ganske lik celleemaljens, det som skiller de fra hverandre er at
metalltrådene er snodde dvs. filigranstråder.
Emaljen fylles heller ikke opp til overkanten av trådene.
Denne teknikken var mest brukt i Norge på slutten av 1800-tallet.
Vindusemalje
( émail-à-jour eller plique-à-jour )
Dette regnes for å være den vanskeligste
teknikken,
fordi emaljen brennes ikke til en metallbunn, men til et frittstående
nettverk av sølv eller gulltråder. Det kan kun anvendes
transparent emalje og virkningen blir meget lik det vi finner i glassmalerier.
Relieffemalje
( basse-taille )
Her overføres en tegning til metallet ved gravering og
siselering i et lavt relieff, deretter blir relieffet overtrukket av transparent
emalje, slik at tegningen under er synlig. Hvert parti får sin farge,
men på grunn av relieffet får emaljefargene ulike nyanser alt
etter dybden på relieffet, altså tykkelsen på emaljelaget.
Der hvor det er dypest får vi de mørkeste fargenyansene.
Speilemalje
Denne
teknikken bygger på relieffteknikken. Emaljen som brukes er transparent,
så metallbunnen krever en dekorativ behandling. Det kan bestå
av et håndgravert mønster eller er guillochert mønster.
For å lykkes med denne teknikken er man avhengig av at temperaturen
i ovnen er jevn. Derfor ble det brukt gassoven for at større arbeider
i denne teknikken skulle bli vellykket. Ettersom det dreier seg om en stor,
ubrutt, transparent flate, stilles det store krav til emaljens kvalitet,
pålegging og brenning av emaljen, for å få et vellykket
resultat. Denne teknikken var mest populær hos norske gullsmeder
omkring 1910.
Guillochering
Denne
teknikken
har gullsmedene lånt fra den sveitsiske urindustrien. Det er
en spesiell maskin som lager et regelmessig gravyrmønster eller
et geometrisk mønster. Det lette gravyrmønsteret gir
emaljeflaten liv og det dannes en svak lys- og skyggevirkning.
Emaljeplastikk
( émail en ronde bosse )
Denne teknikk går ut på å dekke små høyrelieffer
og figurer enten med opak eller transparent emalje.
Kontraemalje ble lagt på innsiden for å unngå at ting
ble deformert under brenningen.
Maleremalje
(
émail peint/painted enamel )
Denne teknikken stammer fra Limoges, den
ble utviklet for å motstå konkurransen fra den italienske relieffemaljen.
Det kan enkelt forklares ved å si at det dreier seg om vanlig maleri
med emaljefarger på metall. Teknikken blir også plassert
i en egen gruppe og ikke sammen med de andre emaljeteknikkene. Teknikken
kan sammenlignes med porselensmaling.
Metallet dekkes helt med opak emalje, ofte hvit eller svart. Etter
første brenning slipes den emaljerte flaten helt plan og brennes
på ny.
"Maleremalje" må være ekstra finrevet og rørt ut
i en flyktig olje, eks lavendelolje eller vann eller emaljelim.
Påføringen skjer med pensler som en kunstmaler maler et
maleri. Deretter dekkes maleriet med fondant
emalje og brennes igjen.

