KLAUS HAGERUP

Klaus Hagerup er den yngste sønnen til Inger Hagerup og hadde ikke tenkt å bli forfatter. Etter at moren hans døde, ville han skrive en bok om henne. Da kom barndommen frem i tankene hans igjen, og den ble levende. Derfor begynte han å skrive for barn og unge. I boka som heter ”landet der tiden ble borte” tok han med mye som han ikke fikk plass til i boken om moren. 

Klaus ble født i 1946 og vokste opp på Haugerud i Oslo. Han bodde i annen etasje i et hvitt hus med stor hage rundt. Faren hans, Anders, var lærer, men han skrev også et par barnebøker. Og alle kjenner vel diktene til Inger Hagerup -. Altså arbeidet både far og mor med ord. 

En sommer var Klaus på feriekoloni for forfatterbarn. Det ble tatt et bilde av Klaus da. På det bildet ser han veldig trist ut, og for å trøste han skrev moren hans et dikt til ham hver dag. De diktene er samlet i boka ”Så rart”. Egentlig var Klaus slett ikke trist på det bildet, han satt og lyttet til en vise av Alf Prøysen. 

Hjemme på Haugerud delte Klaus rom med mormoren sin. Hun sang masse sanger for ham som hun selv fant på. Storebror Helge leste Tarzanbøker for han, moren leste om Babar og Ole Brumm – og faren likte best å lese fra Snorre. Og det likte Klaus aller best. 

Han var en vilter unge, flink i idrett, særlig spydkast. Men i tenårene mistet han den interessen. Da han skulle finne ut hvilket yrke han ville ha, tenkte han at det måtte være fint å bli skuespiller. Han begynte på teaterskole i England. Etterpå jobbet han både som skuespiller og regissør både for teater og fjernsyn. Han laget også skuespill og hørespill. Han som bestemte seg for ikk å bli forfatter, han ble det allikevel. 

Bøkene hans er alltid fulle av humor, men de er også alvorlige på samme tid. Flere av bøkene handler både om virkelighet og om det som ikke kan skje i den virkelige verden. Det gjør dem spennende, og en kan lese dem på mange måter. Rart er det også at han i to bøker har en jente som hovedperson, det er det ikke ofte mannlige forfattere har.

Tilbake til toppen