3. Hvordan starte en elevbedrift? (E/L)

3.1. Klassetrinn for oppstart.

Det går å starte elevbedrift langt ned i klassetrinnene i grunnskolen. I de fleste skolene er det ikke tradisjon på akkurat dette, men ut fra min erfaring fra flere skoler vet jeg at det er mange gode veiledere også på barnetrinnet som ville klart dette.

Her ligger det ingen begrensninger- det er opp til elevene/lærerne å være kreative og starte med mindre prosjekter.

Jeg vil ta som utgangspunkt en etablering på u-trinnet - nærmere bestemt på vinter/vår i 8. klasse med selve planarbeidet i klassen , og selve produksjonen om høsten i 9.kl.

3.2. Teoretisk grunnlag.

På u-trinnet bør det være rom for å ha en del teoretisk avklaring/ gjennomgang før produksjon settes i gang. Det er ikke bare å kaste seg på en ide som blir slengt frem. Det er jo meningen denne prosessen mest mulig skal være lik den "virkelige verden", men en må også passe på å ikke la det teoretiske ta overhånd. Her har vi en balansegang som vi ta som en utfordring. For å få til en meningsfull teoridel er det lurt å knytte folk utenfra skolen til prosjektet. Vi kan invitere kommunens næringskonsulent, banksjef og ledere i privat næringsliv.

3.3. Ressursundersøkelse.

Å registrere ressurser i nærmiljøet/ kommunen kan være en mulighet å starte opp med. For elever i u-skolen vil det gi en god oversikt over hva som skjer i kommunen.

Naturressurser:
Her kan elevene lete i naturgitte forutsetninger i kommunen eller i nærmiljøet (for eksempel stein, fisk, skog og lignende).

Menneskelige ressurser:
Finnes det noen i skolens nettverk som kan noe vi har bruk for? Foreldrenes yrke, bedriftseiere, næringskonsulent, andre elevbedrifter (jfr. pkt. 3.2).

Kulturressurser:
Finnes det noen lokale kulturtradisjoner som kan arbeides videre med til en bedriftside? (Sopelimer, gamle mattradisjoner obs! strenge krav ved produksjon/salg av matvarer, øsekar, suvernirer knyttet til kystkultur/næringsliv o.s.v.)

Her må en være forsiktig med å gå inn på allerede eksisterende næringer, men prøve å finne en nisje som vil egne seg godt over en tidsperiode.

Kapitalressurser:
Hvordan kan vi skaffe penger til å drive en elevbedrift ? (Banken- lån, egne pengemidler- aksjer/andeler, kommunale midler- næringsfond) Hva skal til for å få tak i disse midlene?

3.4. Ideutvikling.

Etter å ha arbeidet med ressursregistreringen vil det allerede dukke opp ideer til produkter. Likevel er det lurt å ha en ideprosess som gjør at alle elevene blir involvert i den endelige forretningsideen.

Idedugnad:
Elevene deles inn i grupper fra 3-5(6). Alle elevene kommer med forslag (2-3 hver). Disse forslagene kan komme fra dem selv, foreldrene, besteforeldre, lærer eller andre.

Bearbeiding:
Elevene velger ut en ide fra hver som de skal si positive kommentarer om (det går an å komme med konstruktive forbedringsforslag).

Utvelging:
Gruppa velger så det beste (eller to beste ) forslaget/-ene gjennom en skriftlig avstemming. Etter dette blir forslagene lagt frem for felles klasse for så å bli et felles forslag til forretningside (også gjenom avstemming der).

3.5. Utlysing av stillinger.

Det er nå tid for å lyse ut stillinger i bedriften. Aktuelle stillinger er daglig leder, ansvarlig for økonomi og markedsføring/salg av varen.

Presentasjon: Det bør gis en orientering om hva jobben går ut på i de forskjellige stillingene. Dette er det naturlig at folk utenfra orienterer om på sitt besøk i klassen.

Utlysing: Lærer og/eller elevene lager en utlysningstekst som enten henges opp eller deles ut til elevene.

Søknad: Elevene skriver søknader på jobber de er interessert i. Har elevene attester er det selvsagt en fordel.

Intervju: Det må vurderes om søkerne skal kalles inn til intervju. Det er da viktig at elevene vet hensikten med denne. Kanskje rektor/inspektør og næringskonsulent kan ta seg av denne oppgaven.

Tilsetting: Skal læreren gjøre dette alene eller i samarbeid med noen elever, eller skal dette gjøres av andre.

3.6. Etablering av elevbedriften.

Noe av det viktigste under etableringen av en bedrift er å ha en forretningsplan. Den skal være styringsredskap og presentasjonsdokument for banker og andre. På u-trinnet bør denne kunne være så grundig og dekkende som mulig å få til. Forretningsplanen vil ofte gi svar på om produktet har livets rett.

Forretningside:
Før elevene bestemmer seg hva som skal produseres er det lurt å stille seg disse tre spørsmålene:

Fortell kort hva som skal produseres eller hvilke tjeneste som skal ytes - tegning av produkt er viktig.

Markedsvurdering:
Elevene bør foreta en liten markedsundersøkelse/ spørreundersøkelse for å kartlegge interessen og behov for produktet.( Hvor mange ønsker å kjøpe varen). De kan gjerne prøve å definere nøye hvem kundegruppen vil være for sitt produkt (kjønn, aldersgruppe). De bør også vurdere konkurransen fra andre i nærmiljøet og lage en plan over hvor mye en skal/ kan produsere hver uke eller måned.

Markedsføringsplan:
Markedsansvarlig må legge en plan for hvordan han/hun har tenkt å gjøre produktet kjent og hvordan han/hun har tenkt å selge det.

Produksjonsplan:
Det bør være med litt om hvordan produksjonen skal foregå og hvilke materialer som er tenkt brukt. Elevene bør også beregne materialmengde og tidsbruk til hver enkelt produksjonsenhet.

Lokaler og utstyr:
Selv om produksjonen eller bedriften skal drives fra/ på skolen bør dette komme fram i planen. Elevene bør søke eieren/ rektor om å få leie lokalene og evnt. utstyr skolen har til disposisjon til nytte for elevbedriften. Å avtale pris er viktig - det er få bedrifter som har gratis lokaler. Det skal jo her drives mest mulig likt det virkelige liv.

Organisering av bedrifta:
På u-trinnet bør det tas stilling til eierforholdene, hvordan styret skal settes sammen og om det skal være et andelslag eller et aksjeselskap. (Det bør undervises om forskjellene).

Elevene bør utarbeide en oversikt som viser hvem som har ansvar og myndighet til å ta beslutninger i ulike sammenhenger. Når bedriften utarbeider slike planer, er det en fordel å lage et organisasjonskart.

Økonomi og finansiering:
Det må være med en oversikt over hva det koster å produsere- materialkostnader, evnt. lønn og driftskostnader. Når må vi ut med penger, og når kommer det penger inn? Hvilket utstyr trenger man til produksjonen, og hva koster dette? Ut fra dette må prisen på varen/ tjenesten fastsettes. At elevene skjønner den økonomiske siden er viktig. For en bedrift er det viktig at den oppdager endringer i økonomien raskt, slik at den kan tilpasse seg. En god oversikt kan være å sette opp et resultatregnskap:

Resultatregnskap:

---

	Budsjett	Regnskap	Avvik
Salgsinntekter
Variable kostnader
-
-
Sum variable kostnader
Faste kostnader
-
-
Sum faste kostnader
Overskudd

---

Det må diskuteres hvordan bedriften kan skaffe penger til å sette i gang produksjon og til å kjøpe inn utstyr/ materialer og til markedsføring. (Her vil det være naturlig å drøfte banklån, kassakreditt, aksjer og søknad på kommunalt næringsfond.)

Framdriftsplan:
Elevene bør ha et tidsperspektiv i sin egen bedrift - når skal oppstartinga og drifta skje?

3.7. Drift av elevbedriften.

Elever kan sikkert være utålmodig etter å komme i gang med produksjonen, men det er en god del som må være klarlagt før en er i stand til å starte produksjonen. Skal resultatet bli godt, må forarbeidet (fundamentet) for bedriften være godt.

Tilsetting:
Det må vurderes om det skal tilsettes flere i spesielle funksjoner. Skal det lages instrukser for disse stillingene?

Oppgaver i produksjonen:
Det må tas stilling til hvem som skal foreta innkjøp. Hvem har ansvaret for klargjøring av lokalene, at produksjonsutstyret er på plass og for ryddingen etterpå? Hvem skal ha ansvar for produksjonen? Hva med delproduksjon og lagerhold? Hvem skal foreta kvalitetskontroll og godkjenning av hver enkelt produsert enhet? Hvordan skal man organisere eventuelt lager av ferdige produkter og utsending til kundene? Dette er viktige spørsmål i organisasjonsoppbygging som en må få avklart.

Markedsføring, salg og økonomi:
Markedsansvarlig og styret må ta stilling til hvordan salget skal foregå. Skal det være salg over telefon, hvem skal i så fall være telefonvakt? Skal det selges fra butikk, hvordan skal dette organiseres? Dette er et svært viktig punkt, kanskje må alle i små bedrifter være med å bidra med dette. Hvis en har noen i nærmiljøet eller på lista over ressurspersoner som kan dette, er tiden inne for å bruke den personen nå. Regnskapsansvarlig må få opplæring i føring av regnskap. Også her vil det være en fordel å dra inn en ekspert utenfra. Budsjett er også et viktig redskap. En må vurdere om forretningsplanen er god nok til å fungere som budsjett.

Produktutvikling:
Det vil alltid komme forslag til forbedringer underveis. Disse bør vurderes fortløpende av ledelsen. Det er de færreste produkt som har svært lang levetid.

Lønn og fordeling av overskudd:
Lønn er en del av det å drive bedrift, derfor bør det være med også i elevbedrifter. Noen løser dette ved å betale lønn for alle produksjonstimer, noen betaler ut lønn bare til timer utenfor skoletid. Andre setter lønnen på konto til bedriften avvikles og bruker den til et felles formål som klassetur, bedriftsbesøk e.l. Dette synes jeg vil være den beste løsningen. Å lønne for arbeid innenfor vanlig skoletid bør unngås - en kan vurdere avlønning hvis det arbeides utenom undervisningstiden.

Avvikling:
Det er vanlig at bedriften blir nedlagt, og regnskapet avsluttet før skoleåret er slutt. Klassen kan imidlertid velge å fortsette også neste skoleår.