HOVEDSIDE

OM ISLAND

HISTORIE

GEOGRAFI

GEOLOGI

SPRÅK

SKOLE
OG
UTDANNING

KUNST
OG
KULTUR

SPORT
OG
FRITID

ØKONOMI
OG
NÆRINGSVEIER

STATEN
OG
POLITIKK

FOR TURISTER

KONSTRUKTØR

GEOGRAFI

Island ligger i Nord-Atlanterhavet mellom den 63. breddegrad og Polarsirkelen. Island består av en kjempestor øy som er ca 102500 km2 og noen mindre øyer utenfor kysten. De fleste innbyggerne bor på den store øya og nesten alle av disse bor langs kysten. Det bor folk på bare noen få av små-øyene. De største bebodde små-øyene er Heimaey på sør-kysten, Hrisey i nord og Grimsey, som ligger akkurat på polarsirkelen og er Islands aller nordligste punkt.

Island ligger på den undersjøiske ryggen som skiller Atlanterhavet fra Norskehavet. I øst, nord og nord-vest er det dype fjorder. I sør og sør-øst består kysten av sand og det er langt mellom gode havner. Islands kystlinje er omtrent 6000 km lang. Det meste av innlandet er ufremkommelig det meste av året, med isbreer, mektige elver og lava-ørken. Også kysten kan være ufremkommelig mange ganger. Smelting fra de store isbreene ødelegger ofte veiene om våren og sand og snøras er vanlig i de dype fjordene. I mange år var hester det eneste sikre fremkomstmiddelet mange steder, men, moderne broer, tunneler og ikke minst kraftige biler med firhjulstrekk og snøskutere har gjort landet mer fremkommelig .Se stort kart over Island.

Klikk på lenkene og flytt fram til de avsnittene du har lyst til å lese:

    BYER    FJELL    ISBREER    ELVER     SAND og LAVAMARK    INNSJØER    SKOG

BYER
De fleste av islands store byer ligger der hvor det er gode havner., Hafnarfjörður, Garðabær, Kópavogur og Reykjavik ligger tett i tett på sør-vest-landet. Reykjavik   er landets hovedstad og her bor det 160 000 mennesker. Reykjavik er en moderne by og her finnes flotte hoteller, spennende diskoteker, kinoer, teatre, kunstmuseer og flotte kjøpesentre. Men Reykjavik er også en viktig havneby og er basen til hundrevis av fiskebåter. Akureyri, som ligger på nordlandet er Islands nest største by og er også en stor havneby for fiskebåter. Disse store byene har et sentrum med mange butikker, banker og forretningsbygg og blokkbebyggelse i utkanten, slik vi er vant til det fra norske byer. Keflavik ved flyplassen, Selfoss på sørlandet, Akranes og Borgarnes på vestlandet er også byer slik som vi ser det, men hus høyere enn 3-4 etasjer er sjeldne å se. Men Island har også en mengde småbyer med under 5000 innbyggere, små tettsteder, med noen få butikker, en bank, en bensinstasjon og kanskje et lite hotell . Disse småbyene har ikke så mange innbyggere, men står til tjeneste for de mange bøndene som bor i områdene rundt. Alle disse småbyene og tettstedene er også viktige for turistene som kommer til Island, særlig i sommerhalvåret.
Tilbake til lenkene.

FJELL
Hele islands indre består av et stort fjellplatå med fjelltopper som stiger opp. Mange av fjelltoppene er dekket av is. Det er ikke vanlige kjøreveier ove fjellene, så for å komme inn i fjellheimen må en ha terreng-gående bil eller snøskuter eller en må ganske enkelt gå eller ri. Over fjellet Kjölur, som ligger midt mellom sør og nord litt vest for midten av island, er det åpen kjørevei om sommeren. En tur over Kjölur er uforglemmelig. Isbreer på alle kanter, vakre innsjøer og elvestryk, fantastiske små blomster hvis en stopper opp og ser ned og sist, men ikke minst, et bad i de varme kilder, Hveravellir.

Island har mange flotte fjelltopper, det mest kjente er kanskje Hekla, vulkanen som ligger lett synlig fra hovedveiene på sørlandet. Det høyeste fjellet på Island er Hvanndalshnukur og er 2119 m høyt. Hvanndalshnukur ligger i sør-øst som en del av den største isbreen i landet, Vatnajökull.
Tilbake til lenkene.

ISBREER
1/10 av Island er dekket av isbreer. Vatnajökull er 8400 km2 stor og er like stor som alle isbreer på det europeiske fastland til sammen. Island har mange andre store isbreer, Hofsjökull, Langjökull, Mýrdalsjökull, Eyjafjallajökull, Drangajökull og Snæfellsjökull. Hver av disse store isbreene består egentlig av mange bretunger med egne navn, Vatnajökull alene har over 20 slike brenavn inni seg. I tillegg til disse store breene finnes en håndfull småbreer som ligger i nærheten av de store.
Mange snødekte fjell skaper store problemer og farer om vintrene. Særlig den nord-vestre del av Island, Vestfjordene, har vært utsatt for store snøskred som har drept mange mennesker. I 1995 ble 24 mennesker drept i to forskjellige skred i Súðavík og Flateyri, to bygder like ved hverandre.
Tilbake til lenkene.

ELVER
Snøsmelting fra isbreene er opphavet til de største elvene. Blanda renner mot nord fra Hofsjökull til Blönduós. Blanda med sin store vannføring er fryktet av alle som krysser fjellet over Kjölur. Hvitá renner mot sør fra Langjökull og i denne elva finner vi den vakre fossen Gullfoss som er like vakker vinter som sommer..

Þjórsá er Islands lengste elv og renner fra Hofsjökull mot sør og må krysses av alle som kjører fra Reykjavik møt sørlandet. Når en kjører over den smale brua ved Þjotandi ser en ned i de frådende, brune vannmassene. Fra den store Vatnajökull renner mange elver. Mot nord renner tre store elver som alle kalles Jökullsá. Mot sør renner vannet fra breen i hundrer av elver som drar med seg sand og stein og danner milelange, ufruktbare sand-ørkner. I en av disse elvene, ved Skaftafell, finner vi Svartifoss som renner ned mellom flotte basaltformasjoner. Mange av elvene på Island er gode lakse-elver og fiskere kommer fra mange land for å prøve fiskelykken her. De bøndene som eier en god lakseelv kan tjene gode penger på å leie ut fiskerett.
Tilbake til lenkene.

SAND og LAVAMARK
Nesten 70% av Island består av lavamark, ufruktbare fjellområder og sandørkner. Lavamarkene som dukker opp i store områder i alle deler av Island, er selvsagt rester etter de store vulkanutbruddene. På lavaen gror ingenting annet enn mose og i de de knudrete brune eller sorte lavaområdene er det nesten umulig å ta seg fram. Mange steder er det også farlige, dype sprekker i lavamarkene.
I høyfjellet har jorderrosjonen ødelagt det som tidligere var godt beiteland.

Jorderrosjon er det som skjer når vann og vind drar med seg jorda og skyller den til havs med elvene, eller blåser den vekk fra fjellbunnen. Det at det er så lite som vokser på fjellet og som har røtter i bakken gjør at jorda er så lett å ta med seg. Beitedyra har fått skylden for mye av ødeleggelsen fordi de har snau-gnagd alt som vokste. Nå er det beiteforbud i store deler av Island. Også menneskene med sin uvettige kjøring med store biler på kryss og tvers i høyfjellet har ødelagt mye. Nå er det strengt forbudt å kjøre utenom de oppmerkede veiene.
De store sandørknene har blitt dannet ved at isbreene og elvene har dratt med seg sand og grus, men også sot fra vulkanutbruddene har laget store ørkenområder. En kjempestor sandørken som alle blir kjent med hvis de kjører bil rundt Island, er Skeiðársandur. Skeiðársandur i sør-øst er laget av sand som hundrevis av elver fra Vatnajökull har dratt med seg. Den delen av hovedveien som går over Skeiðársandur er mange mil lang, krysser mange elver og både veien og broene blir stadig ødelagt av flom.
Tilbake til lenkene.

INNSJØER
Island har mange innsjøer, men de fleste er små. Den største innsjøen er Þingvallavatn i sør-vest. Þingvallavatn har navnet sitt etter Þingvellir som ligger ned mot dette vannet. Rundt Þingvallavatn er det mange fra byområdene i sør-vest som har hytter og sommerhus. Den best kjente innsjøen på Island er Mývatn.

Mývatn ligger i nord og er kjent for sitt merkelige og vakre landskap og for sitt rike fugleliv. Mývatn ligger i et område med mye vulkansk virksomhet og selvom mye av landskapet er grønt og fruktbart, dukker det plutselig opp digre lavaklumper midt på markene eller midt ute i innsjøen som ser ut som om de er kastet dit av en kjempe.
Tilbake til lenkene.

SKOG
Skog er det lite av på Island selvom det i Islands eldste historiebok som er skrevet på 1100-tallet, står: "landet er dekket av skog fra fjell til kyst". Denne skogen er borte, hugget ned til hus og brensel, ødelagt av vulkanutbrudd og kanskje brent i store skogbranner. Bare bjørkekratt vokser naturlig på Island i dag (og islendingene kaller også dette for skog). Islendingene i våre dager er svært opptatt av å plante ny skog.
Norske ungdommer reiste til Island i 60-årene for å hjelpe med skogreisning. Særlig på nord-øst-landet, på Hallormstadir, kan vi se resultater av den norske skog-hjelpen. Islendingene passer godt på de nyplantede trærne sine og gjerder dem godt inn for å holde beitedyra vekk. Det er viktig for landet å bygge opp ny skog for å stoppe jord-errosjon og for å skaffe ly for hus, veier, folk og fe.
Tilbake til lenkene.