|
|
| Musikkteknologi i skolen | Mutek i læreplanene | Oversikt over fagområdet | MIDI | Undervisnings-opplegg |
En sequenser kan sammenliknes med en båndopptaker, fordi vi bruker den til å gjøre lydopptak, slik at vi kan spille det av og lytte til det senere.
Men det er stort sett den eneste likheten.
Bånd-opptakeren, som er et analogt medium, lagrer lyden som et magnetiske "bilde".
Sequenseren behandler ikke lyd, men tall. De fleste moderne keyboard har innebygget en eller annen form for sequenser. Noen med store display, som nesten likner en stor dataskjerm.
Med software-sequenser menes et sequenser-program for datamaskin; PC eller Mac. Oftest er det i kombinasjon med en notasjonsdel, slik at en kan skrive ut noter. Det er også mer og mer vanlig at man kan spille inn naturlig lyd via en mikrofon (audio) direkte inn i sequenseren, og lagre det på hard-disk.
Innspilling i en software-sequenser:
Dette er ikke en komplett lærebok, men en oversikt over noen av mulighetene en software-sequenser kan gi, og hvordan det kan se ut.
Arrangementsvindu
Transportvindu
Pianorulle
Event list
Tempovariasjoner
Notebildet
Rytmesporet
Trommenoter
Kvantisering
Når en skal gjøre en innspilling på en sequenser ved hjelp av et MIDI-instrument, er det flere muligheter til å visualisere det innspilte materialet. De ulike sequenser-programmene kan ha litt forskjellig layout, men de fleste har et arrangementsvindu, som gir oversikt over hvor mange takter de innspilte spor ligger over.
Her kan en blant annet velge lyd, kanal og kvantisering, og redigere de innspilte spor som i en tekstbehandler, med klipp, kopièr og lim inn.Transportvinduet er å sammenlikne med kontrollpanelet på en båndopptaker. Herfra styrer en opptaks- og avspillingsfunksjonene. Dette vinduet ligger som regel foran alle de andre vinduene.
Her kan en blant annet velge taktart og tempo, og velge forskjellige innspillingsalternativer.
Pianorullen viser den enkelte tones varighet og plassering. Her kan en gå direkte inn på hver tone og endre en rekke parametre.
Nedre del av vinduet viser lydstyrke, vibrato, pitch-bend etc. som grafiske kurver. Her kan en også gå inn og redigere.
For den som elsker å arbeide med tall, er event-list tingen! Her finner du starttid, lengde, pitch, lydstyrke og status for den enkelte tone angitt som en tallverdi. Det er bare og klikke og skrive i vei!
Hvis det skal være tempovariasjoner underveis, kan en skrive det inn i en liste,
eller en kan gjøre det ved å tegne en grafisk kurve.
Det krever ekstra arbeid å få et bra notebilde, selv om en er fornøyd med det innspilte materialet lydmessig. Hvis en skal bruke lydfilen til fremføring eller kanskje en demo-innspilling, bør en lagre den som en egen fil før en begynner å bearbeide notebildet.
Utgangspunktet kan se ganske rotete ut. Bearbeidelsen gjøres som en kombinasjon av kommandoer som er tilgjengelig i programmet, og manuelt arbeid i notebildet, der en flytter på noter, sletter, legger inn nye osv.
|
|
I dette vinduet kan du gjøre innstillinger som bestemmer hvordan notebildet
skal se ut. Du kan velge mellom enkelt eller dobbelt notesystem, samt hvilke
noter som skal gå til øvre og hvilke til nedre system. Du kan også bestemme
toneart og nøkkel. Display Quantize gir deg muligheten til å
Hvis en primært er interessert i å skrive noter, finnes det programmer som er bedre egnet. Det ypperste er Finale. Det finnes nesten ikke grenser for hva som går an, og den siste versjonen skal være meget brukervennlig. Men jeg har hørt rykter om at Finale er i ferd med å få konkurranse.
Jeg synes også at Musicator er ok. Den er lett å bruke, og selv om den ikke har alle mulighetene som Finale gir, rekker den for de fleste oppgaver.
Rytmesporet har sitt eget vindu. Hvert rytmeinstrument har sin linje, og slag markeres med en firkant. Firkantene har forskjellig farge ettersom hvor hardt slaget er. Her kan en finpusse rytmen ved å flytte på firkantene, fjerne noen, eller legge til nye. Mulighetene er mange.
|
|
Kvantisering
Sequenseren er veldig nøyaktig. Når du tror du spiller en halvnote, kan det hende at sequenseren skriver en dobbelpungtert kvartnote, fordi du slapp opp tangenten litt for tidlig. Kanskje noten kom på feil plass også, fordi du var litt for sein med anslaget.
For å rette opp slike feil, bruker vi kvantiseringsverktøyet. Det kan enkelt forklares som om man legger et gitter over musikken, og så flyter alle tonene til nærmeste hull i gitteret. En kan ha automatisk kvantisering, som retter opp feilene samtidig som du spiller inn, eller en kan kvantisere etter opptak. Det siste er å anbefale.
En kan velge mellom ulike typer av kvantisering, noe som er svært avgjørende for hvordan sluttresultatet blir. Hvis innspillingen er meget upresis, kan en oppleve at tonene hopper feil vei under kvantisering.Kvantisering må brukes med omtanke, da 100% kvantisert musikk mister noe av spenningen og låter mekanisk. Som hovedregel kan en si at rytmespor og bass bør være 100% kvantisert. Solopartier trenger en ikke å kvantisere. Langsom musikk bør kvantiseres, mens hurtig musikk lett vil virke for mekanisk hvis den er 100% kvantisert.
En annen ting en skal være oppmerksom på er at et arrangement med mange stemmer der alt er 100% kvantisert, kan føre til overføringsproblemer på grunn av opphopning av data. Løsningen på problemet er at en går inn og "ødelegger" kvantiseringen manuelt ved å flytte toner ørlite frem eller tilbake.
© jaklev 1999