|
En sequenser kan sammenliknes med en båndopptaker, fordi
vi bruker den til å gjøre lydopptak, slik at vi kan
spille det av og lytte til det senere.
Men det er stort sett den eneste likheten.
Bånd-opptakeren, som er et analogt
medium, lagrer lyden som et magnetiske "bilde".
Sequenseren behandler ikke lyd, men tall.
De fleste moderne keyboard har innebygget en eller annen form for
sequenser. Noen med store display, som nesten likner en stor dataskjerm.
Med software-sequenser menes et sequenser-program for datamaskin; PC
eller Mac. Oftest er det i kombinasjon med en notasjonsdel, slik at en kan
skrive ut noter. Det er også mer og mer vanlig at man kan spille inn naturlig
lyd via en mikrofon (audio) direkte inn i sequenseren, og lagre det på hard-disk.
Dette er ikke en komplett lærebok, men en oversikt over noen av mulighetene
en software-sequenser kan gi, og hvordan det kan se ut.
Når en skal gjøre en innspilling på en sequenser ved hjelp av et MIDI-instrument,
er det flere muligheter til å visualisere det innspilte materialet. De ulike
sequenser-programmene kan ha litt forskjellig layout, men de fleste har et
arrangementsvindu, som gir oversikt over hvor
mange takter de innspilte spor ligger over.
Her kan en blant annet velge lyd, kanal og kvantisering,
og redigere de innspilte spor som i en tekstbehandler, med klipp,
kopièr og lim inn.
Transportvinduet er å sammenlikne med
kontrollpanelet på en båndopptaker. Herfra styrer en opptaks- og
avspillingsfunksjonene. Dette vinduet ligger som regel foran alle de andre
vinduene.
Her kan en blant annet velge taktart og tempo, og velge forskjellige
innspillingsalternativer.
Innhold
Pianorullen viser den enkelte tones varighet og
plassering. Her kan en gå direkte inn på hver tone og endre en rekke
parametre.
Nedre del av vinduet viser lydstyrke, vibrato, pitch-bend etc. som grafiske
kurver. Her kan en også gå inn og redigere.
Innhold
For den som elsker å arbeide med tall, er event-list
tingen! Her finner du starttid, lengde, pitch, lydstyrke og status
for den enkelte tone angitt som en tallverdi. Det er bare og klikke og
skrive i vei!
Innhold
Hvis det skal være tempovariasjoner underveis,
kan en skrive det inn i en liste,
eller en kan gjøre det ved å tegne en grafisk kurve.
Innhold
Det krever ekstra arbeid å få et bra
notebilde, selv om en er fornøyd med det innspilte materialet
lydmessig. Hvis en skal bruke lydfilen til fremføring eller kanskje en
demo-innspilling, bør en lagre den som en egen fil før en begynner å
bearbeide notebildet.
Utgangspunktet kan se ganske rotete ut. Bearbeidelsen gjøres som en
kombinasjon av kommandoer som er tilgjengelig i programmet, og manuelt
arbeid i notebildet, der en flytter på noter, sletter, legger inn nye osv.
|
I dette vinduet kan du gjøre innstillinger som bestemmer hvordan notebildet
skal se ut. Du kan velge mellom enkelt eller dobbelt notesystem, samt hvilke
noter som skal gå til øvre og hvilke til nedre system. Du kan også bestemme
toneart og nøkkel. Display Quantize gir deg muligheten til å
kvantisere notebildet uten at lydfilen endres.
Staff Options gir deg enda flere muligheter til å bestemme hvordan
sluttresultatet skal bli.
|
Hvis en primært er interessert i å skrive noter, finnes det programmer som
er bedre egnet. Det ypperste er
Finale. Det finnes nesten ikke grenser for hva som går an, og den siste
versjonen skal være meget brukervennlig. Men jeg har hørt rykter om at Finale
er i ferd med å få konkurranse.
Jeg synes også at Musicator er ok.
Den er lett å bruke, og selv om den ikke har alle mulighetene som Finale
gir, rekker den for de fleste oppgaver.
Innhold
Rytmesporet har sitt eget vindu. Hvert
rytmeinstrument har sin linje, og slag markeres med en firkant. Firkantene
har forskjellig farge ettersom hvor hardt slaget er. Her kan en finpusse
rytmen ved å flytte på firkantene, fjerne noen, eller legge til nye.
Mulighetene er mange.
Innhold
|
Trommenoter har en helt spesiell geografi, og i
dette vinduet kan du bestemme på hvilken notelinje det enkelte
rytmeinstrument skal vises. Du kan også velge mange forskjellige former på
notehodet, for å skille de enkelte instrumentene.
|
Innhold
Sequenseren er veldig nøyaktig. Når du tror du spiller en halvnote, kan det
hende at sequenseren skriver en dobbelpungtert kvartnote, fordi du slapp opp
tangenten litt for tidlig. Kanskje noten kom på feil plass også, fordi du
var litt for sein med anslaget.
For å rette opp slike feil, bruker vi kvantiseringsverktøyet. Det kan enkelt
forklares som om man legger et gitter over musikken, og så flyter alle
tonene til nærmeste hull i gitteret.
En kan ha automatisk kvantisering, som retter opp feilene samtidig som du
spiller inn, eller en kan kvantisere etter opptak. Det siste er å anbefale.
En kan velge mellom ulike typer av kvantisering, noe som er svært avgjørende
for hvordan sluttresultatet blir. Hvis innspillingen er meget upresis, kan
en oppleve at tonene hopper feil vei under kvantisering.
Kvantisering må brukes med omtanke, da 100% kvantisert musikk mister noe av
spenningen og låter mekanisk. Som hovedregel kan en si at rytmespor og bass
bør være 100% kvantisert. Solopartier trenger en ikke å kvantisere. Langsom
musikk bør kvantiseres, mens hurtig musikk lett vil virke for mekanisk hvis
den er 100% kvantisert.
En annen ting en skal være oppmerksom på er at et arrangement med mange
stemmer der alt er 100% kvantisert, kan føre til overføringsproblemer på
grunn av opphopning av data. Løsningen på problemet er at en går inn og
"ødelegger" kvantiseringen manuelt ved å flytte toner ørlite frem eller
tilbake.
Innhold
© jaklev 1999
|