SAMFUNNSFAG

Felles mål for faget | Mål for 1.-4. klasse | Mål for 5.-7. klasse | Mål for 8.-10. klasse

INNLEIING

Faget sin plass i skulen

Eit levande folkestyre har som føresetnad at medlemmene i samfunnet kjenner til og sluttar opp om grunnleggjande demokratiske verdiar. Kvar ny generasjon må lære å ta del i prosessane og ha evna til å halde i hevd demokratiske spelereglar på ulike samfunnsområde. Alle elevane er samfunnsmedlemmer og skal etter kvart på ulikt vis ta del i utforminga og styringa av samfunnet. Samfunnsfaget tek sikte på å førebu elevane på ulike oppgåver i samfunnet ved å gi dei kunnskap, tru på sitt eige verd og lyst til å ta på seg oppgåver til beste for fellesskapet. Det må skje i nært samarbeid med samfunnet utanfor skulen.

Kjennskap til fortida knyter menneska saman over tid. Denne kjennskapen er nødvendig for å kunne forstå og vurdere samtida og er ein viktig reiskap til å planleggje framtida med. Samfunnsfaget viser korleis menneska i møte med naturen og med kvarandre har utvikla ulike samværs- og samfunnsformer. Å utvikle eit reflektert forhold til samfunnet i fortid og notid er eit sentralt mål for samfunnsfaget.

Samspelet mellom økonomi, økologi og teknologi er viktige utfordringar i vår tid. Samfunnsfaget må derfor utvikle innsikta og interessa hjå elevane for samspelet mellom menneske og natur og auke medvitet deira om livsvilkåra og levekåra til menneska.

Informasjonstrykket i samfunnet har auka sterkt, og dei som er unge i dag, får mange og ofte uoversiktlege inntrykk. Bruk av ulike medium gir eit godt utgangspunkt for arbeidet med samfunnsfag. Det skal hjelpe til å gi elevane overblikk og perspektiv, og øve dei til å bli kritiske og medvitne mediebrukarar.

Arbeidsmåtar i faget

Arbeidsmåtane i samfunnsfaget må gi elevane høve til å utvikle fagleg innsikt, dugleik og samarbeidsevne og førebu dei til handling. Arbeidet må stimulere til undring og til å kunne stille spørsmål. Ein kan ta i bruk historiske kjelder, forteljingar og ulike framstillingar, utvikle og bruke spørjeskjema, intervju, systematiske observasjonar og samle inn materiale. Målet er også å utvikle evna til å lese, tolke og bruke kart. Elevane skal få trening i å bruke tabellar og grafiske framstillingar. For arbeidet i samfunnsfag er skulebiblioteket ei nyttig informasjonskjelde.

Elevane må også få høve til å lære å argumentere, øve seg i kritisk analyse, sjølvstendig arbeid og erfare korleis dei organiserer eit arbeid saman med andre. I samfunnsfag er rollespelet og andre dramafaglege arbeidsmåtar nyttige innfallsvinklar til læring.

På småskulesteget skal elevane arbeide med nærmiljøet, utforske og finne ut av forhold og fenomen i den nære verda. Dei skal fortelje og få fortalt, og leiken er ei viktig kjelde til læring på dette steget. Elevane bør få besøk på skolen av personar som kan fortelje om spesielle hendingar og opplevingar.

Fleire arbeidsmåtar på småskulesteget gjeld òg på mellomsteget. I tillegg skal elevane her gjere meir systematiske observasjonar, registrere og sortere dei. Elevane skal òg utfordrast til å tenkje over og forklare resultatet av ulike observasjonar og innsamlingsarbeid, og dei skal få høve til meir lesing og samarbeid.

På ungdomssteget blir det dessutan stilt krav til å formulere problemstillingar, analysere og tolke ulike kjelder og å forklare og vurdere. Elevane skal få øving i å diskutere og oppleve verdien av kompromiss. Dei skal òg få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen. Elevane må få lære å setje seg mål, finne vegar til målet og ta standpunkt i omstridde saker og verdispørsmål.

Samfunnsfaget byggjer gjennom heile skulegangen på nær kontakt og samhandling mellom skulen og lokalsamfunnet og har som føresetnad ein omfattande bruk av døme og illustrasjonar frå nærmiljøet til elevane. Heimstaden er eit viktig utgangspunkt for å utvikle innsikt i samfunnet. Lokalsamfunnet opnar for å praktisere samfunnsfaglege arbeidsmåtar og for øving i å arbeide etter demokratiske prinsipp og spelereglar. Gjennom aktivt arbeid i styre og stell i elevråd og i andre samarbeidsorgan blir skulearbeidet i utvida meining ein viktig del av opplæringa i samfunnsfag.

Informasjonsteknologien opnar for andre og nye arbeidsmåtar i faget. Han gjer det mogleg for elevane å delta i eit større fellesskap gjennom å kommunisere med menneske frå store delar av verda og innbyr på denne måten til sjølvstendig læring.

Strukturen i faget

I læreplanen for samfunnsfag er mål og hovudmoment ordna etter dei tre disiplinane historie, geografi og samfunnskunnskap.

Historie tek for seg tidsdimensjonen, drøftar ulike syn på mennesket og ulike typar samfunn til ulike tider, og tek opp drivkrefter som har påverka samfunnsutviklinga gjennom tidene.

Geografi tek for seg romdimensjonen og endringar i rommet, lokalisering og utbreiing på jordoverflata av naturlege og menneskeskapte fenomen og prosessar. Geografi drøftar og forklarer samfunnet i skjeringspunktet mellom menneske og natur og gir oversyn over livsvilkår, levevis og levekår på jorda.

Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering og styring for å kunne fungere. Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, påverknader og utfordringar som den einskilde møter som deltakar i ulike samfunn.

På småskulesteget er dei samfunnsfaglege momenta i stor grad integrerte delar av breie, tverrfaglege emne. Seinare i skulen står dei tre deldisiplinane etter kvart meir tydeleg fram kvar for seg. Samstundes bør arbeidet i faget heile vegen ta sikte på ein heilskap av historie, geografi og samfunnskunnskap.

FELLES MÅL FOR FAGET

Opplæringa i faget har som mål

at elevane utviklar og tileignar seg kunnskap om livet og virket til menneska i fortid og notid, og kan sjå levekåra i samanheng med naturgitte og menneskeskapte forhold og forstå og gjere greie for endringar i levekår

at elevane utviklar kunnskap om historia, kulturen og samfunnslivet til samefolket og innsikt i den stillinga samane har i det norske samfunnet

at elevane utviklar medvit om mangfaldet på kloden, og korleis dei kan forme og påverke framtida gjennom arbeid med historiske utviklingslinjer: forholdet mellom menneske og natur, variasjonar i levekår i ulike samfunn og korleis dei vala menneska gjer i dag, kan påverke framtida

at elevane utviklar evna til å vurdere sosiale og politiske utfordringar lokalt, nasjonalt og globalt

at elevane utviklar interesse for å skaffe seg kunnskap om samfunnslivet og kunne ta aktivt del i oppgåver dei møter

at elevane utvikler forståing for tenkjesett og levevis i andre kulturar i fortid og notid

MÅL OG HOVUDMOMENT

Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse

MENNESKE OG SAMFUNN F&OSLASHR OSS

Elevane skal lære at levekåra for menneska har endra seg gjennom tidene. Dei skal kjenne til nære forhold, fjerne land og viktige hendingar og kjende personar i historia. Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen.

&ARING ORIENTERE SEG I OMVERDA

Elevane skal lære å kjenne dei nære omgivnadene sine. Dei skal etter kvart også møte folk og forhold både i Noreg, Europa og andre verdsdelar.

INDIVID OG SAMFUNN

Elevane skal utvikle innsikt i forhold som påverkar samspelet mellom enkeltmennesket og omverda. Dei skal få røynsle med grunnleggjande reglar og normer for omgang med andre.

Hovudmoment for 1.-4. klasse

1. klasse/førskulen

MENNESKE OG SAMFUNN F&OSLASHR OSS

I opplæringa skal elevane

arbeide med til dømes biletbøker, familiebilete, filmar og samtale med eldre menneske for å bli kjende med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar sidan

høyre om framståande kvinner og menn i historia til landet vårt, som til dømes dronning Ragnhild og sonen Harald Hårfagre

samtale om kvifor vi feirar 17. mai og bli kjende med at andre land òg har nasjonaldagar

&ARING ORIENTERE SEG I OMVERDA

I opplæringa skal elevane

bli kjende med skulen og lære å kjenne nærmiljøet

bruke naturen og greie ut om landskapsformer, som til dømes ås, skog og slette

lære å kjenne geografiske namn på til dømes heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet som dei bur i, eller som familien kjem frå

bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike delar av verda, mellom anna samane

INDIVID OG SAMFUNN

I opplæringa skal elevane

lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid

gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen

øve seg i å ferdast trygt i trafikken og i å te seg slik i skule og fritid at dei ikkje set tryggleiken i fare for seg sjølve eller andre

2. klasse

MENNESKE OG SAMFUNN F&OSLASHR OSS

I opplæringa skal elevane

lære å kjenne historiske minnesmerke og arbeide med fortidsleivningar for å utvikle interesse for historia til heimstaden

bli kjende med landa i Midtausten gjennom å høyre om til dømes faraoar, pyramidar og sfinksar

&ARING ORIENTERE SEG I OMVERDA

I opplæringa skal elevane

arbeide med omgrep som til dømes sol, jord, måne, år, månad, dag og natt

finne ut kva himmelretningar er og korleis kjennskap til dei kan nyttast, bli kjende med omgrep som polar og ekvator og høyre om polferder

INDIVID OG SAMFUNN

I opplæringa skal elevane

praktisere enkle reglar for skikk og bruk som til dømes å komme i tide, høyre etter, gjere det ein har lova, og ta omsyn til andre

bli kjende med at skulen har eit reglement, at vegtrafikken og anna ferdsel, til dømes på sjøen og i lufta, har sine regla, og at samfunnet har lover

arbeide med og samtale om inntrykk og opplevingar dei har fått frå til dømes vekeblad og teikneseriar, radio og fjernsyn, video og datanett

vinne erfaring med å lage og bruke reglar i leik og andre aktivitetar

3. klasse

MENNESKE OG SAMFUNN F&OSLASHR OSS

I opplæringa skal elevane

bli kjende med mytar, segner og eventyr og finne ut om dei kan fortelje noko om historia vår

lære noko om dei store elvane, og om korleis menneska til ulike tider har nytta dei til samferdsel og energikjelder, og om bygging av bruer og sluser

&ARING ORIENTERE SEG I OMVERDA

I opplæringa skal elevane

bli kjende med geografiske storformer som fjell, fjordar, dalar, kyst og innsjøar, til dømes på bilete, på kart eller på tur

trene seg i å finne heimkommunen, heimfylket og landet sitt på kartet. Arbeide med enkle kartskisser, modellar eller teikningar av nærmiljøet

"reise" på globusen eller kartet og følgje til dømes reisene til Leiv Eiriksson eller Columbus

INDIVID OG SAMFUNN

I opplæringa skal elevane

planleggje og gjennomføre ein tur, utforme reglar for korleis dei skal te seg på turen

erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skolekvardagen, og at reglar kan endrast

arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast

4. klasse

MENNESKE OG SAMFUNN F&OSLASHR OSS

I opplæringa skal elevane

høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde

bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller

&ARING ORIENTERE SEG I OMVERDA

I opplæringa skal elevane

bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad

få kunnskap om det einaste urfolket i landet vårt, samane, gjennom til dømes bilete, film, litteratur og forteljingar

samtale om og samanlikne liv og virke i vårt eige land og land i andre delar av verda som dei har møtt i bøker, medium eller på reiser

orientere seg på globusen og kartet og finne fram til verdsdelane og verdshava og lære omgrep som til dømes kanal, sund og halvøy

INDIVID OG SAMFUNN

I opplæringa skal elevane

bli kjende med lover og reglar på ulike nivå frå skulereglement til Grunnlova og Samelova

gjere seg kjende med kulturtilbod og fritidsaktivitetar i nærmiljøet. Arbeide med omgrep som lag, foreining og medlem og lære om korleis ein til dømes kan lage ein klubb eller ei foreining med eigne reglar og kanskje hemmeleg språk eller skrift

samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutar, kvinner og menn i heim og samfunn

gjere seg kjende med innvandringa til Noreg i vår tid og lære noko om utvandringa frå Noreg i førre hundreåret. Kunne utvikle toleranse overfor menneske med ulik bakgrunn og ulike føresetnader

diskutere normer for mediebruk med lærarar og foreldre/føresette

HISTORIE - FR&ARING DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG &ARINGR 1750

Elevane skal kjenne til liv og virke hos ulike folkegrupper, ulike samfunnsordningar og forholda mellom samfunn i tidlegare tider. Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles. Elevane skal utvikle interesse for og glede ved å arbeide med historie.

GEOGRAFI - OMVERDA V&ARINGR

Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster. Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen. Dei skal kunne reflektere over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår. Elevane skal lære å bruke kart og gjerne nytte informasjonsteknologi der det er til praktisk hjelp.

SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I M&OSLASHTE MED SAMFUNNET

Elevane skal utvikle evna til å sjå og reflektere over si rolle i små samfunn som familie, skule og heimstad. Dei skal bli fortrulege med og utvikle og vise respekt for demokrati, ytringsfridom og menneskeverd. Elevane skal utvikle demokratisk engasjement - evna til å ta eigne val og til å stå for dei.

Hovudmoment for 5.-7. klasse

5. klasse

HISTORIE - FR&ARING DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG &ARINGR 1750

I opplæringa skal elevane

søkje informasjon om bronsealder og jernalder i Noreg og Norden, og om korleis bruk av ny teknologi og reiskapar gjorde livet annleis og lettare enn i steinalderen

møte to av dei store, velordna samfunna og kulturane som tidleg utvikla seg omkring dei store elvane Eufrat, Tigris, Nilen og Indus. Arbeide med korleis dei til dømes gjorde seg nytte av store flaumar, utvikla teiknsystem og reiste svære byggverk som pyramidane

arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. Frå det gamle Hellas kan elevane bli kjende med til dømes Kreta og Athen og filosofar som Sokrates og Platon, frå Romarriket kjende personar som Cæsar og Cicero, og hendingar som vulkanutbrotet i Pompeii. Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat

GEOGRAFI - OMVERDA V&ARINGR

I opplæringa skal elevane

trene seg i å bruke kart, slik at dei kan bli fortrulege med dei geografiske hovuddraga i sin eigen kommune, sitt eige fylke, grannefylka og sitt eige land

gjere seg kjende med ulike typar landskap og sjå kva istida har hatt å seie for utviklinga av landskap på heimstaden og i landet vårt. Arbeide med landskap i heimfylket og grannefylka og med bruken av areal i sin eigen kommune, og strid som kan stå om slike spørsmål

gjere seg kjende med ressursar og viktige næringar på heimstaden, i heimfylket og grannefylka og i landet vårt, mellom anna med samiske næringar

utforske busetjingsmønsteret på heimstaden og i heimfylket og arbeide med hovuddrag ved busetjinga i grannefylka og elles i landet

SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I M&OSLASHTE MED SAMFUNNET

I opplæringa skal elevane

arbeide vidare med allment aksepterte normer og reglar for folkeskikk, samvær og samhandling. Arbeide med og utforske forhold som er viktige for samspel mellom menneske i ulike roller: foreldre og barn, gutar og jenter, kvinner og menn, lærarar og elevar og mellom venner. Øve seg i å sjå og handtere konfliktar

bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen

undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, politi, bank, forsikring, varehandel og ulike former for produksjonsverksemd

6. klasse

HISTORIE - FR&ARING DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG &ARINGR 1750

I opplæringa skal elevane

bruke ulike kjelder for å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav den heilage og kong Sverre. Orientere seg om liv og virke hos samane i denne tidsperioden

bli kjende med framståande menn og kvinner frå europeisk mellomalder som til dømes Karl den store, Gange-Rolv, Frans av Assisi og Jeanne d'Arc. Bli kjende med levevis, samfunnsordningar, konfliktar og menneskesyn i denne tida og høyre om til dømes krosstoga

arbeide med viktige oppdagingsreiser og framvoksteren av dei mongolske og arabiske verdsrika. Bli kjende med personar som til dømes Marco Polo, Djengis Khan og Muhammed

GEOGRAFI - OMVERDA V&ARINGR

I opplæringa skal elevane

øve seg i å bruke kart for å lokalisere viktige fjellområde, elvar, land og byar i Norden og andre regionar i Europa. Lage planar for reiser til ulike europeiske reisemål

arbeide med landa i Norden og eit utval land frå andre delar av Europa med vekt på landskapstypar, ressursar, næringar, busetjing og levevis

gjere seg kjende med korleis produksjon og forbruk fører til forureining av jord, vatn og luft, og det arbeidet som blir gjort for å råde bot med forureiningane

SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I M&OSLASHTE MED SAMFUNNET

I opplæringa skal elevane

bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret

samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn. Få erfaring med frie medium som ein føresetnad for levande folkestyre, men at medium òg kan manipulere

lære om ulike former for internasjonalt samarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, Europarådet og EU, og korleis dei verkar på kvardagen vår

7. klasse

HISTORIE - FR&ARING DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG &ARINGR 1750

I opplæringa skal elevane

arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og dansketida

arbeide med samfunnsutviklinga i Europa frå slutten av mellomalderen til rundt år 1750. Bli kjende med kva eit nytt verdsbilete og eit nytt syn på mennesket hadde å seie for framvoksteren av moderne samfunn. Lære om viktige personar og hendingar som til dømes Martin Luther, Gutenberg og boktrykkjarkunsten, Galileo Galilei, Peter den store, renessansen og slavehandel

lære om nokre av dei kulturane europearane møtte i Amerika, Afrika og Asia som til dømes aztekarar, inkaer og indarar. Gjere seg kjende med korleis europearane oppdaga og koloniserte andre verdsdelar, og dei skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for desse områda, for Europa og for vårt eige land. Bli kjende med oppdagingsreisande som til dømes Columbus og Magellan

GEOGRAFI - OMVERDA V&ARINGR

I opplæringa skal elevane

bruke kart og arbeide med verdsdelane og verdshava. Øve seg i å lokalisere utvalde stader og geografiske fenomen som land og byar, store fjellkjeder, elvar og ørkenar på kartet

søkje informasjon om landskapstypane regnskog, grasslette og ørken. For å sjå samanhengen mellom naturtypar og næringsformer må dei gjere seg kjende med levemåten til urfolk knytte til ulike naturtypar og med korleis folk flest lever der i dag. Bli kjende med endringane som skjer med naturtypane på grunn av måtar menneska bruker naturen på

samanlikne landskap, ressursar og næringar i utvalde regionar og land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania og arbeide med variasjon, likskapar og ulikskapar i busetjing og levevis i verda

SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I M&OSLASHTE MED SAMFUNNET

I opplæringa skal elevane

arbeide med dei fysiske og psykiske endringane som tek til i puberteten, slik at dei betre kan møte problem og utfordringar som er knytte til mellom anna utvikling av seksuell identitet i denne fasen av livet. Samle kunnskap om rusmiddel og få høve til å avklare sine eigne haldningar til dei

finne ut kvifor flyktningar og asylsøkjarar kjem til landet vårt. Søkje informasjon om forhold i dei landa flyktningane kjem frå, og om forhold som møter dei i vårt land. Samtale om årsaker til fordommar mot innvandrarar

skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettar. Søkje informasjon om det arbeidet FN og andre organisasjonar gjer, bli kjende med bakgrunnen for og innhaldet i FNs barnekonvensjon, ILO-konvensjonen som omhandlar rettane til urbefolkninga, og ta del i praktisk hjelpearbeid

Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse

HISTORIE - HOVUDLINJER FR&ARING OM LAG 1750 OG FRAM TIL V&ARINGR TID

Elevane skal utvikle oversikt over historiske hovudlinjer i tida frå omkring 1750 og fram til i dag. Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar. Dei skal finne årsaker til og følgjer av viktige historiske hendingar. Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP

Elevane skal kunne gjere greie for og forklare variasjonar i livsvilkår og levekår og vurdere prosessar som endrar dei. Elevane skal kunne forstå og forklare geografiske fenomen og prosessar og kunne orientere seg lokalt, nasjonalt og globalt.

SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING

Elevane skal bli fortrulege med si eiga utvikling og ha kjennskap til rettar og plikter som individ og samfunnsmenneske. Dei skal ha innsikt i retningslinjer og idégrunnlag for politisk virke i eit demokratisk samfunn. Elevane skal utvikle interesse for og få øving i demokratiske arbeidsmåtar og aktiv deltaking i samfunnet. Dei skal utvikle evne til sjøvstendig og kritisk tenking og gjere grunngitte val i verdispørsmål.

Hovudmoment for 8.-10. klasse

8. klasse

HISTORIE - HOVUDLINJER FR&ARING OM LAG 1750 OG FRAM TIL V&ARINGR TID

I opplæringa skal elevane

finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova

vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla. Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna

diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk. Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme

gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse

finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. Reflektere over følgjene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme

GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP

I opplæringa skal eleven

arbeide med naturgrunnlaget - jorda som del av universet, dei indre og ytre kreftene til jorda, rørslene i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon. Undersøkje korleis ulike landskap blir danna

øve seg i å sjå samanhengar mellom natur og samfunn, utvikle innsikt i at menneska er avhengige av naturgrunnlaget og korleis menneska påverkar og endrar det. Gjere seg kjende med debatten om og få høve til å avklare eigne haldningar til desse spørsmåla

skaffe seg oversyn over geografiske hovuddrag lokalt og i landet i det heile. Orientere seg lokalt og arbeide med å lokalisere dei store viddene, kjende fjell, innsjøar, elvar, fjordar og brear i Noreg. Øve seg i å plassere fylka og dei største byane på kartet

SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING

I opplæringa skal elevane

samtale om og vurdere omgangsformer og åtferdsnormer mellom jamaldrande og i familie, skole og nærmiljø. Gjere seg kjende med og drøfte rettar og plikter for barn og unge. Få erfaring med å planleggje økonomien sin og styre forbruket sitt

undersøkje lokalt lags- og foreiningsarbeid og politisk verksemd i kommunen. Planleggje og gjennomføre arrangement basert på reglane for god møteskikk

gjere seg kjende med korleis kommunar og fylkeskommunar er organiserte. Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte. Utforske arealbruk i kommunen og følgje ein planprosess

søkje informasjon om det lokale arbeidslivet, organisasjonane i arbeidslivet og ulike forhold som påverkar arbeidsplassar og næringsliv i lokalsamfunnet

9. klasse

HISTORIE - HOVUDLINJER FR&ARING OM LAG 1750 OG FRAM TIL V&ARINGR TID

I opplæringa skal elevane

skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa

arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklinga av kommunismen og sosialismen i Europa og Noreg

reflektere over idégrunnlaget for fascismen og nazismen slik at dei kan utvikle ei medviten haldning til desse ideologiane og moderne utløparar av dei

arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gangen i krigane og vurdere følgjene av dei

søkje informasjon frå ulike kjelder som til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framstillingar, film og informasjonsteknologi. Arbeide med hendingar i Noreg frå den andre verdskrigen. Bli kjende med følgjer av krigen for sin eigen kommune og landsdel og for landet i det heile

få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne politikken. Undersøkje kva for verknad politikken til storsamfunnet har hatt og har for urbefolkninga

- få kjennskap til kva Lappe-codicillen frå 1751 har hatt å seie for utviklinga av det samiske samfunnet

GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP

I opplæringa skal eleven

utvikle kjennskap til korleis menneska nyttar naturgrunnlaget til å skaffe seg mat, energi og andre varer. Bli kjende med ulike typar produksjon og øve seg i å bruke inndelinga i dei tre hovudtypane av næringar: primær-, sekundær- og tertiærnæring og korleis dei er endra over tid

vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det får for miljø og samfunn og konfliktane dette skaper. Arbeide med omgrepa gjenbruk og resirkulering, kunne utvikle eit nyansert og realistisk syn på kva som er teknisk mogleg, og på grenser for den teknologiske utviklinga

kunne utvikle oversikt over geografiske hovuddrag i Europa. Øve seg i å lokalisere dei viktigaste regionane, landa og byane i Europa, dessutan tilgrensande havområde, store fjellkjeder, innsjøar, øyar og elvar

SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING

I opplæringa skal elevane

skaffe seg innsikt i følgjer av rusmiddelbruk og røyking. Inviterast til å samarbeide om eit røykfritt miljø. Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk

undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med. Drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet. Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre

hente inn kunnskap om lov og rett, domstolar, kriminalitet og straff. Drøfte årsaker til ulike typar kriminalitet. Vurdere korleis samfunnet reagerer på ulike lovbrot

setje seg inn i levekår, kultur, språk og samfunnsliv for samar i Noreg og i andre land. Bli kjende med faktorar som verkar inn på forholdet mellom samane og det norske storsamfunnet

arbeide med hovuddrag i norsk nærings- og yrkesstruktur. Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg

10. klasse

HISTORIE - HOVUDLINJER FR&ARING OM LAG 1750 OG FRAM TIL V&ARINGR TID

I opplæringa skal elevane

greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium

arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten. Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet. Kartleggje hovuddrag ved utviklinga i dei andre nordiske landa

finne ut korleis moderne teknologi har gjort verda mindre og korleis kontakt, handel og samarbeid over landegrensene og mellom kontinenta har vorte stadig meir nødvendig

gjere seg kjende med konfliktar og samarbeid i Europa og elles i verda og med arbeidet for nedrusting, fred og internasjonal rettferd. Vurdere den rolla Noreg har i verdssamfunnet

arbeide med den politiske utviklinga i Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane i Mellom- og Aust-Europa

samanlikne utviklinga i to regionar i Afrika, Asia eller Sør-Amerika med to regionar i Nord-Amerika eller Vest-Europa med vekt på forhold som har skapt variasjonar i samfunnsutviklinga på ulike stader i verda

GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP

I opplæringa skal elevane

arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren

gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN

drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania

setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med dei problema som forskjellane skaper og drøfte premissane for berekraftig utvikling

orientere seg om dei geografiske hovuddraga i verda og lokalisere verdsdelane, verdshava, dei største fjellkjedene, innsjøane, elvane og øyane. Arbeide med og gjere seg kjende med busetnad, store byar og kommunikasjonar i regionar og land dei har valt å arbeide med

SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING

I opplæringa skal elevane

bli kjende med dei utvida rettane og pliktene dei får gjennom ungdomsalderen. Arbeide med familieøkonomi og med hovuddraga i den norske samfunns- og statsøkonomien

diskutere og vurdere normer for seksualitet, samliv og ekteskap og partnarskap. Drøfte likestilling mellom kjønna, seksuell identitet, abort, fosterdiagnose og samanhengen mellom genteknologi, medisinske nyvinningar og etiske val

arbeide med og utforske ulike typar medium. Øve seg i å ta stilling til ulike typar påverknad, press og reklame. Gjere seg kjende med kva den nye informasjonsteknologien gjer mogleg, og kva verknader han kan få

setje seg inn i politiske tilhøve og styringsordningar i Europa og andre verdsdelar gjere seg kjende med internasjonale samarbeidsorgan i Europa og verda elles

undersøkje ulike vidaregåande utdanningsvegar og kunne få utvikle ei realistisk haldning til ein mangfaldig og skiftande arbeidsmarknad

---