Solvarmen kan vere eit viktig tilskot til oppvarminga av eit hus. Problemet kan vere at sola har størst effekt på den tida av året det er minst trong for varme. På den andre sida er det vel sjeldan at vi, på våre breiddegrader, har ein utetemperatur som er så høg at vi ikkje treng oppvarming av bustaden.

Solvarmeanlegg brukar solenergi til oppvarming av vatn eller luft.
 
 
 
PASSIV SOLVARME.

Prinsippet bak "passiv solvarme" er å sleppe solvarmen inn i huset.
Å ha store vindauge for å sleppe sollyset inn i huset er ei dårleg løysing fordi vindauga er til vanleg det som gjev minst isolasjon mot kulde.
Illustrasjonen viser korleis eit glastilbygg kan fange opp solvarmen, gjerne mot ein mørk bakvegg. Opningar inn i huset, gjev transport av forvarma friskluft inn til opphaldsrom. I tillegg får ein god effekt av ekstra isolasjon av fasaden.
Forvarming av ventilasjonsluft frå soloppvarma uterom kan redusere oppvarmingsbehovet med 10 - 25%.

 
 

AKTIV SOLVARME.

Prinsippa bak "aktiv solvarme" kan vere mange, men det viktigaste er at varmen som blir "fanga opp" frå sola, blir lagra til seinare bruk. På den måten kan solvarmen bli eit tilskot til energibehovet på dagar med sterkt nok solskin. Mange trur at solenergi til oppvarming er lite aktuelt i Noreg på grunn av at vi har lite innstråling frå sola. Dette er aktuelt midtvinters, med lav sol og korte dagar, men ein veit at det er stort oppvarmingsbehov om våren og hausten, og til og med om sommaren. Nyttbar solinnstråling er faktisk større i Tromsø enn i Oslo fordi fyringssesongen er lenger og fordi der ein stor del av året er lange soldagar.
 

For å få til det, må ein ha eit magasin:
Veggen som magasin.
Ein svart, sørvend vegg med høg varmekapasitet vil fange opp solenergi. Varmen vil så forplante seg gjennom veggen og varme opp rommet innafor, også etter at sola har gått ned. Ein slik varmefangar må kombinerast med ei ordning som hindrar varmen i å forsvinne ut gjennom veggen.
 

Vatn som magasin. 
I ein solfangar, t.d. på taket, tek vatn opp solenergien, og varmen frå sola blir brukt til forvarming av vatn til vassboren varme og varmevatn. Figuren viser skjematisk eit slikt anlegg med sirkulasjon av vatn, frå solfangar og til vasstank.
Ein dag sola skin, vil vatnet i anlegget fort bli oppvarma til 25 grader. Det betyr i praksis at ein startar med å varme på vatn som er 25 grader i staden for 5-10 grader.
Konstruksjonen av solfangaren må vere slik at det gjev størst muleg effekt. Mange ulike utformingar av solvarmeanlegg og lokale variasjonar når det gjeld innstråling gjer at det er vanskeleg å seie noko generelt om energiutbyttet.
Norsk Solenergiforening har rekna ut at vanlege solfangarar som er til sals, kan gje eit utbytte på 200 - 500 kWh pr. m2. Dette betyr at eit anlegg med eit areal på 5 m2 vil kunne dekke omlag 30% av behovet for varmevatn i ein einebustad.
 

 
 

Spekuler litt på dette diagrammet. Det er dansk, men kan kanskje ha overføringsverdi til norske forhold. Vi ser at behovet for varmevatn er konstant medan oppvarming av rom varierer med årstidene. Ein stor del av året kan ein nytte solenergien som energitilskot.

Så får ein sjå litt positivt på det og erkjenne at det trass alt er mange soldagar, heile og halve, i løpet av eit år.
 
 

Andre solsider:
www.batec.dk/
www.ibe.dtu.dk/forsknin