jorda		 Virkningen av økt 
drivhuseffekt
 
  

Til startsiden 
 

Ozon 
Ozonhullet over antarktis  
Osonlaget i nord  
Produksjon og   
nedbryting  
Ozon ved bakken  

Drivhuseffekten 
Drivhuset og  
atmosfæren 
Drivhusgassene  
Virkningen av  
økt drivhuseff  

Golfstrømmen  
Nitrogenoksider 
Tilleggsforklaringer  
Tiltak  
 
 

 

  
       Noen følger av økt drivhuseffekt 
 
  • Gjennomsnitts-temperaturen øker.  Mulige følger. pilned
  • Mønsteret for temperatur, vind og nedbør kan forandres     - Forandringer i vanntilførselen.                                          - Lengden på vekstsesongen for planter kan forandres.       - Forandringer i områder som kan brukes til matproduksjon.                                                                   - Flere orkaner og tørkeperioder. 
  • Havnivået kan stige.  Kommentar. pilned
  • Det mest dramatiske for oss vil være om Golfstrømmen blir berørt.
 
Gjennomsnittstemperaturen ved bakken  
De siste 100 år har gjennomsnitts-temperaturen øket med ca. 0,5 grader.  De varmeste årene har vi hatt i siste del.  Dette kan skyldes menneskelig aktivitet, men dette er usikkert.  Naturlige variasjoner har alltid forekommet.  Istider har kommet og gått og isbreenes utbredelse varierer også i våre dager. 
Det er temperaturforholdene på jorda som bestemmer de meteorologiske forhold, f.eks. vind. 
 
Hva kan økt lufttemperatur føre til ?  
Forandringene i klimaet vil forandre de fysiske forholdene og de biologiske prosessene på jorda.  Det er mye som er uklart og det er uenighet blandt vitenskapsfolk. 

Noe som kan skje: 

  • Mengden av vanndamp i atmosfæren vil øke.  Dermed øker drivhuseffekten. 
  • Økt fordamping kan gi mer skyer slik at solstrålingen blir kastet tilbake, og oppvarmingen av jorda blir mindre. 
  • Temperaturøkning sammen med tørke kan gi redusert plantevekst.  Opptaket av CO2 blir dermed redusert og CO2 mengden i atmosfæren øker. 
  • Økt CO2-innhold i atmosfæren kan gi økt plantevekst slik at CO2-mengden igjen reduseres.
  • Planteveksten vil og øke dersom temperaturen øker, forutsatt at det er nok vann.  Dette vil kunne bli gunstig for land med kaldt klima.
  • CO2-mengden i atmosfæren og havet er i likevekt.  Havet vil altså ta opp noe av den økte CO2-mengden.  På kort sikt vil dette bare skje i de øverste vannlag, på dybder ned til 100 - 200 meter.  Det tar kanskje 100 år før overskuddet er lagret i havet.  Tilbake. pilopp
 

FNs klimapanel ventet i 1992 en temperatur-økning på 1,5 - 4,5 grader fram til år 2100. 

Dette kan få ganske dramatiske konsekvenser: 

  • De store isbreene på land vil smelte og havet vil stige. -Lavtliggende landområder vil bli oversvømmet. -Våtmarksområder ved kysten kan ødelegges. 
  •  En lærebøker for ungdomsskolen har tatt godt i.  Med en temperaturøkning på et par grader vil all is på Grønnland og i Antarktis smelte slik at havet vil stige med 60 meter. 
Ismassene rundt nordpolen er allerede i havet.  Havet vil ikke stige om de smelter.  Når isen smelter minker volumet tilsvarende ismengden som ligger over vannflaten. 

 Skeptikere stiller seg avvisende til teorien om smelting av ismassene og påpeker: 

  • CO2 mengdene som menneskene slipper ut kan gi en ekstra varmemengde på bare noen få watt pr. kvadratmeter. 
  • Is trenger 333 kJ pr. kilo for å smelte og smeltepunktet for is er 0oC. 
  • Temperaturen på Grønland og i Antarktis er flere titals minusgrader. 
  • All is kan derfor ikke smelte om temperaturen stiger med et par grader.  tilbake. pilopp