jorda		 Produksjon 
og 
nedbryting
 
  
 
Til startsiden  
 

Ozon 
Ozonhullet over antarktis 
Osonlaget i nord  
Produksjon og   
nedbryting   
Ozon ved bakken  

Drivhuseffekten 
Drivhuset og  
atmosfæren  
Drivhusgassene  
Virkningen av  
økt drivhuseff  

Golfstrømmen  
Nitrogenoksider 
Tilleggsforklaringer 
Tiltak 
 
 

 

  Produksjon av ozon  

Ozon blir produsert i stratosfæren når ultrafiolett stråling fra sola spalter oksygenmolekyler i frie oksygenatomer.  Hvert av disse enkle atomene kan slå seg sammen med et oksygenmolekyl. 3 oksygenatomer danner dermed et ozonmolekyl.   

Ozonlaget er tykkere over polene enn ved ekvator.  Dette til tross for at den største ozonproduksjonen foregår 35 - 40 km over ekvator.  I stratosfæren kan ozon fraktes over store avstander med vinden.  Luften stiger opp over ekvator, blir så presset sørover og nordover slik at ozonen blir transportert til lavere luftlag over polene. 
 

Ozon ødelegges i stratosfæren  

Ozon forsvinner p.g.a. kjemisk reaksjon med gasser som klor, Cl, brom, Br, og  nitrogenoksid, NO.  Disse kan dannes fra forurensningsgasser som KFK, haloner og lystgass, N2O.  Økt utslipp av forurensingsgasser vil derfor øke ozontapet slik at ozonmengden stiller seg inn på et lavere nivå. 

Når KFK brytes ned i stratosfæren er det først og fremst HCl som dannes.  HCl bryter ikke ned ozon direkte. 
HCl blir overført til aktivt klor i tynne skyer som om vinteren dannes i de ekstremt kalde områdene av den polare stratosfære.  Der dannes det isskyer som, sammen med klor, spiller en avgjørende rolle i reaksjonene som bryter ned ozon.  Det er spesielt i den nedre delen av stratosfæren nedbrytingen foregår.  Når en tenker på beskyttelsen ozonen gir oss, må vi regne med den totale mengde.  Det er målt reduksjoner på 1% pr. dag.  I kortere perioder er det målt reduksjoner på opp til 60% totalt. 

Det aktive kloret som bryter ned ozon er Cl og ClO.  De utgjør bare en liten del av den totale klormengden.  Noen få sekunder med svakt sollys er nok til å overføre Cl2 til ClO. 
 
nedbryting av ozon
  •  KFK transporteres opp i stratosfæren.
  • I stratosfæren er den ultrafiolette strålingen fra sola så sterk at den kan spalte av et kloratom (grønt)  fra KFK-molekylet
  • Det frigjorte klor-atomet "angriper" et ozonmolekyl.  Et oksygenatom (blått) spaltes av, binder seg til kloratomet og danner klor-monoksid.  Resten av ozonmolekylet blir til et vanlig oksygen-molekyl.
  • Et fritt oksygen-atom "stjeler" oksygenet fra klor-monoksid-molekylet og danner et oksygen-molekyl.
  • Kloratomet er igjen fritt til å bryte ned et nytt ozon-molekyl.  På denne måten kan et enkelt klorato, bryte ned 10-100.000 ozon-molekyler.
 
Ozon brytes ned med klor som katalysator: 
 
     Likning I                   Cl + O3     gir    ClO + O2  
    Likning II                   ClO + O   gir    Cl + O2 
     Sum av I og II:          O3 + O     gir    O2 + O2 

  • Her deltar Cl og ClO i en reaksjonskjede uten at de selv forsvinner/brytes ned. 
  • De virker dermed som katalysator for  nedbryting av ozon. 
  • Cl og ClO kan i gjennomsnitt ødelegge 10 000 - 100 000 ozonmolekyler før de selv brytes ned av andre kjemiske reaksjoner. 
  • Gasser som inneholder hydrogen, nitrogen og brom kan delta i liknende katalytiske nedbrytingskjeder for ozon. 
 
Engelske forskere har kommet til at drivhuseffekten også er med på å redusere ozonlaget.  Når det slippes ut mindre energi fra jorda, fører det til at temperaturen i stratosfæren synker nok til at det kan dannes isskyer som skal til for å ødelegge ozonen. 
 

Likevekt 

I stratosfæren blir ozon produsert når ultrafiolett stråling fra sola treffer og spalter oksygenmolekyler.  Ozon blir også ødelagt av samme type stråling.  Når ultrafiolett stråling fra sola treffer et ozonmolekyl kan det spaltes til et oksygenmolekyl og et enkelt oksygenatom.  Det er ved denne prosessen ozonlaget virker som filter for strålingen fra sola.