Ozon 
Ozonhullet over antarktis  
Osonlaget i nord  
Produksjon og   
nedbryting  
Ozon ved bakken  

Drivhuseffekten 
Drivhuset og  
atmosfæren  
Drivhusgassene 
Virkningen av  
økt drivhuseff  

Golfstrømmen  
Nitrogenoksider 
Tilleggsforklaringer 
Tiltak 
 
 

Det begynte med ozonhullet over antarktis, men i begynnelsen av 90- årene gikk alarmen også når det gjaldt de nordlige områdene. 

“Ozonlaget i nord trues av angrep”. 
Dette kunne en lese i Stavanger Aftenblad 18. januar 1992.  Året før hadde det vært et voldsomt utbrudd fra vulkanen Pinatubo på Filippinene som hadde sendt enorme mengder svovelsyre opp i atmosfæren. Det var uvanlig store mengder med isskyer, PSE-skyer, i store høyder.  Disse spiller en avgjørende rolle for reaksjonene mellom klor og ozon, som ødelegger klor.  Samtidig ble det meldt om at mengden av menneske-skapte utslipp av klor var stigende. 

Ozonreduksjonen her nord skjer spesielt på senvinteren og våren.  Da er livet på land og i havet mest sårbart.  Om sommeren og høsten, altså mens folk soler seg mest, er det dermed minst ozon.  Ozonmengden tar seg opp igjen. 

Vindretningen har også noe å si for ozonmengden.  I januar 1990 var det f.eks. mer ozon enn normalt over Oslo.  Nordlige vinder fører med seg  ozon fra nordpolområdet.  Mye sørlig vind hos oss reduserer ozonmengden. 

På Grønnland er det funnet reinlav som var farget svart og døde p.g.a. økt UV-stråling. 

I januar 1992 hadde og romfartsorganisasjonen NASA foretatt et måletokt mellom Alaska og Norge.  Flygingen ble foretatt med en spesialutrustet DC-8-92 fly.  Toktet inngikk verdens største ozonprosjekt til da.  De skulle bl.a. måle hvordan NO_X fra flydrivstoff ville påvirke ozonlaget. 
 

Forskjeller på nord og sør 

En gjør ikke regning med at nedbrytningen av ozon i nord blir like alvorlig som den i sør.  Dette kommer av at temperaturen er minst 10^oC  høyere i nord.  Isskyene som skal til for å bryte ned ozon dannes dermed ikke så lett i nord som i sør.  På grunn av kraftigere luftstrømmer kan uttynningen spres over større  områder i nord.  Luftsirkulasjonen er mer lukket i sør.