|
”Ozonhullet” over Antarktis har fått stor
oppmerksomhet de siste årene. Det ene forsknings-prosjektet
etter det andre er satt i gang og mediene følger opp. Utsiktene
ser dystre ut om de verste verste spådommene slår til.
Spådommer fordi det ikke er
noen som med sikkerhet hvet hva som vil skje.
 |
I disse forsknings-prosjektene brukes det store datamaskiner
med kompliserte simuleringsprogram. Det er vanskelig å få
med seg alle faktorer og å legge riktig vekt på hver enkel
faktor. |
Enkelte forskere mener at mediene og andre forskere
overdriver miljøtrusselen.
Har sett betegnelsen “politisk” teori. Det er i følge
dem på moten å skrive om og forske på miljøtrusler.
Ødeleggelsen av ozonlaget er en av disse truslene. Folk får
dermed et dystrere bilde av situasjonen enn det er grunnlag for.
-
Ozonhullet ble oppdaget i 1978.
-
Hullet utviklet seg raskt fra1979.
-
Mellom 1985 og 1990 økte ikke hullet.
-
Noen ganger har hullet vært helt borte.
-
Forekommer i løpet av våren i Antarktis (september og oktober).
-
Forsvinner nesten i løpet av sommeren, men det er observert en liten
ozonreduksjon over antarktis også resten av året.
-
Den største reduksjonen skal forkomme i en høyde av 15-20
km.
-
I følge den vanligste oppfatningen er det fastslått at dette
skyldes økningen av halogener,
KFK-gasser og
lystgass i atmosfæren p.g.a. menneskelig aktivitet.
Ozonhullet er ikke et vanlig hull
Til daglig snakkes det om ozonhullet, men det er snarere en fortynning
av ozonlaget.
Den totale ozonmengden i atmosfæren måles i Dobson-enheter,
DU, Dobson-units.
En tenker seg at ozonen presses sammen til en får det trykket
som er ved jordas overflate og måler tykkelsen. 100 DU tilsvarer
da et lag ozon på 1mm, eller 1 DU tilsvarer 0,01 mm ozon. Vanlig
vinternivå for våre breddegrader er ca. 350 DU. Dette
tilsvarer altså et ozonlag på bare 3,5 mm.
Kritikerne
Det finnes kritikere som går mot det ”offisielle” synet.
En av dem er førsteamanuensis Tom V. Segalstad:
Det såkalte “ozonhullet” som kan oppstå noen uker av året
over Antarktis, ble oppdaget allerede i 1950-årene, av Dobson, som
kalles ozonmålingens far. Dette skjedde før KFK-gassene
var kommet i alminnelig bruk. Hullet er rett og slett et naturlig
fenomén. Hvert døgn strømmer det ut tusen tonn
klor fra den antarktiske vulkanen Mount Erebus. De menneskeskapte
utslipp er små i forhold til dette.
Hva er ozon ?
Solbrillene ute i verdensrommet.
Det såkalte ozonlaget ligger i stratosfæren
i en høyde på 20-40 km over jorda.
Dette laget virker som et filter for UV-stråling
fra sola slik at levende organismer beskyttes mot skadelige doser.
Ozon er en oksygenforbindelse, O3. Den er fargeløs
og har en søtlig, stikkende lukt.
Ca. 10% av den totale ozonmengden finner vi i troposfæren.
Skal den totale mengden av ozon opprettholdes må da mengden ved
bakken økes. Dette er uheldig. Ved direkte kontakt er
ozon giftig for de fleste organismer. Det vil også ta veldig
lang tid før ozonet ved bakken eventuelt når ozonlaget i stratosfæren.
Virkninger av økt ultrafiolett stråling
Når ozonlaget svekkes, vil det føre til økt ultrafiolett
stråling. En tommelfingerregel sier at UV-strålingen
øker med en faktor på 2 for hver prosent nedgang i ozonlaget.
Slik økt stråling skulle da føre til:
-
Helseproblemer:
-Kroppens immunforsvar svekkes.
-Øyeskader, grå stær.
-Økning i antall tilfeller av hudkreft.
-
Redusert plantevekst. I noen tilfelle snakkes det om 5%
-
Skader på alger og larver i havet
-
Økning av ozonmengden i troposfæren.
Kritikerne
Også til disse påstandene finnes det kritikere.
-
Målinger av UV- stråling gjennom det antarktiske ozonhullet
skal ikke ha vist noen økning. Dette skal komme av at strålingen
tas opp av partikler i luften.
-
Fram mot 1990 ble det registrert mange tilfeller av hudkreft. Det
er ikke uten videre gitt at dette skyldes ozonhullet. Det kan like
gjerne komme av endringer i folks solvaner.
-
Målinger i Amerika skal ha vist nedgang i ultrafiolett stråling
til tross for en liten svekkelse av ozonlaget.
|
