2.Teorier 

2.1.High/Scope – hva er det? 

 Historisk bakgrunn 

Hovedlinjer 

Prinsippene i High/Scope-modellen 

De voksne kan skaffe muligheter for aktiv læring ved å få med noe av det følgende i enhver aktivitet de utfører sammen med barna: 
-materialer til hvert barn 
-samtlige barn får håndtere materialene 
-gode valgmuligheter m.h.t. bruken av materialene 
-oppmuntring til språkbruk blant barna 
-støtte fra voksne 

Rominnredning og fysiske rammer er viktig. Disse skal understøtte den aktive læringen. Rommene deles inn i veldefinerte arbeidsområder, og materialet på hvert område er logisk ordnet og tydelig merket. 

B.Nøkkelerfaringer  
Dette er selve kjernen i High/Scope, og kan forklares som en gruppe uttrykk som skal veilede voksne i arbeidet med å planlegge og oppmuntre til aktiviteter siktet inn på interessene og ferdighetene til småbarn. Hvert uttrykk beskriver de erfaringene som er av største viktighet for å styrke de fundamentale ferdigheter som utvikles i førskoleårene. Nøkkelerfaringene organiseres i 8 grupper. 
Tanken er at barn på ulike alderstrinn lærer seg ferdigheter på egne premisser gjennom slike nøkkelerfaringer. 
Prinsippene er: 
-aktiv læring gjennom handling 
-selvinitiert handling og regulering 
-samarbeid og diskusjon 

De 8 gruppene med nøkkelerfaringene er: (Weikart 1989) 
1.Språk 
2.Erfaring og representasjon 
3.Klassifisering 
4.Seriering 
5.Tallbegreper 
6.Rom 
7.Tid 
8.Sosial og emosjonell erfaring 

C)PLAGG-sekvensen- barns initiativ, valg, planlegging, gjennomføring og gjenkalling av egen aktivitet. 
Det var Sara Smilanski som innførte dette prinsippet i High/Scope som går ut på å ordne barnas erfaringer i en tredelt sekvens: Planlegging, gjennomføring og gjenkalling, på norsk kalt PLAGG-sekvens. 
-planlegging; barnet velger selv aktivitet og i samtale med voksne skal barnet planlegge hvordan de skal gå fram, hvilke materiale de skal bruke og hvor de kan finne dette. 
-gjennomføring; i sitt eget tempo og på sin måte. Det er lov å prøve og feile og på den måten gjøre erfaringer. De skal arbeide selvstendig, men i et miljø som bidrar til at deres erfaringer fremmer innsikt og positiv selvoppfatning. Den voksne må respektere barnets valg, og dialogen er viktig. Den voksnes viktigste oppgave i denne fasen er å observere. Det kan også være nødvendig å hjelpe barnet i gang. 
-gjenkalling; her skal barna fortelle hva de har planlagt og utført. Dermed får de anledning til å huske, repeter og reflektere. 
 

 Forskningresultater 

Berretua-Clement,Schweinhardt, Barnett, Epstein og Weikart: 7 intervensjonsstudier konkluderer med at High/Scope er det eneste(inntil 1984) barnehageprogrammet som kan bidra til redusert ungdomskriminalitet og bedre framtidsutsikter etter obligatorisk skolegang hos barn fra underpriviligerte miljøer. 

High/Scopes Curriculums Demonstration Project Study 
viste at High/Scope hadde en forebyggende effekt m.h.t. asosial utvikling. Konklusjonen var at barnehageopplegg som støtter opp om barns egne initiativ virker langt mer forebyggende m.h.t. asosial utvikling enn et opplegg med sterk voksenstyring. 

Hundeide og Rye ledet i 1981-1987 et prosjekt i Portugal der High/Scope-programmet ble brukt i et NORAD-finansiert hjelpeprogram blant flyktningefamilier fra tidligere portugisiske kolonier. Rye skriver om dette:”Resultatene viser i sin helhet en normalisering av kognitive funksjoner generelt sett, og en korrigerende og stabiliserende virkning på sosial og emosjonell tilpasning hos disse barna, som i utgangspunktet var ganske sterkt forstyrret.”(Rye 1988) 

Utprøving av High/Scopes barnehageprogram i norske barnehager(Rye86-88) søker svar på hvorvidt High/Scope-programmet kan tilpasses norsk kultur og norske barnehager, spesielt med tanke på de mange barn med spesielle behov som går i barnehagene. Denne undersøkelsen legger mest vekt på hvordan barn, foreldre og barnehagepersonale reagerer på programmet. 
 

High/Scope metoden sett i forhold til andre pedagogiske retninger og metoder 

 Bjørndal og Lieberg (1978) har skissert 3 ulike undervisningstradisjoner etter samme modell, og i R-88 er modellen brukt for å plassere tre didaktiske retninger 
 
 
 

	Lærerens rolle
Barnets  rolle  SVARER	IVERKSETTER Logisk-systematisk  (Bjørndal-Lie)  Formidlings-pedagogisk  (R-88)    Dialog-pedagogisk  (Bjørndal-Lie)  Dialog-pedagogisk  (R-88)    Ekspressivt-kreativt  (Bjørndal-Lie)  Vekst-pedagogisk  (R-88) SVARER	IVERK-  SETTER

 

Vi ser altså at High/Scope modellen er i samme kategori som den dialogpedagiske modellen, og skiller seg fra både den voksenstyrte formidlingsmodellen og den barnesentrerte vekstpedagogikken. 
I kategorien ”åpent rammeopplegg”(dialog-pedagogisk) finner vi også den engelske reformskolen på 60-tallet som bygget på John Deweys ”learning by doing” denne pedagogikken , sammen med High/Scope er igjen utgangspunkt for Arne Tragetons ”Verkstadpedagogikk”
(Trageton 1992) 
Bollerslev, Frost og Hagtvedt utarbeidet et opplegg for forberedende lesetrening i førskolen; Trylleskipet, og i lærerveilederen til dette, tar de for seg både verkstedbegrepet og lærerrollen. Bollerslev m.fl. gir læreren rollen som mediator; en ”formidler som tilrettelegger, styrer og veileder ut fra sin forståelse av hva som gagner det enkelte barn”. Hagtvedt kaller dette mediert læring og vi ser at det er nær sammenheng mellom mediert læring og High/Scope. Frost anbefaler da også High/Scope som egnet metode for pedagogisk virksomhet for barn ved skolestart(Kurs på Birkelid des.93) 
Det er gjort flere forsøk der en har prøvd ut modeller for samarbeid mellom barnehage og skole. Prosjektet ”Forsøk med pedagogisk tilbud til 6-åringer” var ledet av Liv Vedeler i samarbeid med to barnehager og to skoler. Prosjektet  oppsummeres  i boka ”Tilpasset opplæring i alderen rundt skolestart.”  Aktiv læring er sentralt i denne boka, og hun går grundig inn på hvordan nøkkelerfaringer og PLAGG-sekvensen kan brukes i undervisningen. 

Tilbake