HIGH/SCOPE 
I
BARNEHAGE,
SEKSÅRSGRUPPE
OG SKOLE
4.DRØFTINGER
 
 
Presentasjon av en
prosjektoppgave
Ordning og bearbeiding av innsamlede data
Oppsummering og vurdering på tre ulike arbeidsplasser
 
Innhold  
Innledning 
Teorier  
Metoder 
Drøftinger 
Avsluttende del
Drøftinger 
 
 
  
 

    4.3. Drøftinger

    a) Er High/Scope en egnet metode for lek, estetisk virksomhet og tradisjonelle skolefag, og kan den tilrettelegges så den passer for ulike alders-og utviklingsnivå? 
     
I  drøftingsdelen kom vi inn på flere av momentene i del 4.2..”Oppsummering og vurderinger på tre ulike arbeidsplasser”. Også i denne delen måtte de tre arbeidsplassene drøftes hver for seg, men også opp mot hverandre. På alle de tre stedene ble imidlertid metoden godt mottatt av barna. 
I barnehagen var det forholdsvis ukomplisert å tilpasse High/Scope-metoden, men kanskje mer som et tillegg til tradisjonell barnehagepedagogikk enn som en erstatning. 
Også i seksårsgruppa var metoden godt egnet, og  relativt grei å gjennomføre. Den ga barna en tilvenning til skolens mer strukturerte opplegg ,samtidig som barna fikk ansvar for å planlegge og arbeide selvstendig. Det var  viktig å være bevisst på at det ble avsatt nok tid til lek. I spørreundersøkelsen var det en gutt som sa 
-”.. det er lenge siden vi har vært på lekeplassen..(Han mente uteleken) . En kunne imidlertid være påpasselig med at blomsten inneholdt nok tid til lek, ved for eksempel å la et kronblad være åpent for barnas egne valg. 
Når det gjaldt High/Scope i skolen , fant vi at det krevde mer om- organisering for eksempel av fysisk miljø. Mangel på plass og personalressurser kunne også gjøre det vanskelig å gjennomføre metoden. I vårt tilfelle hadde vi ekstra tilgang på både rom og menneskelige ressurser på grunn av de to integrerte elevene, men en må jo avveie i hvilken grad slike ressurser  knyttet til enkeltelever skal settes inn i  klassen som helhet. 
High/Scope som metode vektlegger ikke betydningen av opplevelse/impuls som grunnlag for estetisk virksomhet slik vi ser  det i Ross´teori. Vi erfarte likevel at det ikke var vanskelig å tilrettelegge slik at opplevelsen/impulsen ble en del av opplegget. I barnehagen ble dette gjort hver gang, i seksårsgruppe og skole var det flere tilfeller der vi i gjennomføringsfasen bygget videre på impulser og opplevelser fra den vanlige undervisningen. I High/Scope kunne barna bearbeide impulsene på sin egen måte. 
    b)Er High/Scope en arbeidsmetode som fremmer den faglige og sosiale integreringen av barn med spesielle behov? 
     
Erfaringene fra barnehagen tydet ikke på dette. Det kan ha sammenheng med dette barnets spesielle problem, men det er trolig at denne gutten ville ha profittert på at metoden ble brukt jevnlig over mye lenger tid. 

I en seksårsgruppe vil en vanligvis finne barna med utviklingsnivå fra ca 4-8 år. High/Scopes PLAGG-sekvens kan da være en praktisk måte å tilrettelegge for ulike interesser og nivåer ved valg av tilpassede aktiviteter i kronbladene. 

I skolen, likesom i barnehagen, viste det seg at High/Scope i seg selv ikke nødvendigvis  fremmet sosialt samspill, men ved aktiv voksen deltaking og bevisst valg av aktiviteter, så vi at vi kunne legge opp til situasjoner der sosialt samspill oppstod. Også i skolen følte vi at spesielt de integrerte elevene hadde profittert på en lengre tilvenningsperiode til de nye arbeidsmetodene. Vi observerte ellers flere tilfeller der svake elever fikk hjelp av sterke, og det var positivt å kunne gi mer variert undervisning  . 

Tilbake  
 

 Neste side