HIGH/SCOPE 
I
BARNEHAGE,
SEKSÅRSGRUPPE
OG SKOLE
4.RESULTATER OG DRØFTINGER
 
Presentasjon av en
prosjektoppgave
Ordning og bearbeiding av innsamlede data
Oppsummering og vurdering på tre ulike arbeidsplasser
 
Innhold  
Innledning 
Teorier  
Metoder  
Drøftinger 
Avsluttende del
Drøftinger
 
 
  
 

    4.2. Oppsummering og vurderinger på tre ulike arbeidsplasser

     

    Barnehagen

    a) Er High/Scope en arbeidsmetode som kan tilpasses og tilrettelegges for ulike fagområder, alderstrinn og utviklingsnivå?
High/Scope er jo en metode utviklet for barnehagen, og det var ikke overraskende at metoden var grei å tilrettelegge, selv i et så begrenset omfang som dette. De voksne kunne på en god måte tilpasse innholdet til det enkelte barns spesielle behov, og det var stort sett samsvar mellom barnehagens årsplan og innhold og metodikken i High/Scope. Barna var ivrige og motiverte. 
    b) Kan vi ved hjelp av denne metoden fremme den sosiale integreringen av barn med spesielle behov? 
     
I barnehagen ble det lagt til rette for smågrupper med sikte- mål å fremme sosial samhandling mellom G5 og de andre barna. Det var likevel få eksempel på at nettopp dette lykkes i større grad enn vanlig. Største fordelen med High/Scope var at det ble dannet grupper på hele avdelingen,- det ble ikke så spesielt å lage lekegruppe bare rundt denne  ene gutten. 
     
     

    Seksårsgruppen; Oppsummering og vurdering i forhold til 

    a)Er arbeidsmetoden egnet til arbeid med seksåringene?
Det viste seg at seksåringene trivdes med denne form for organisering, og var aktive og engasjerte. 
Metoden krevde aktiv deltagelse, støtte og oversikt fra de voksnes side, og de voksne ble mer bevisste på å oppmuntre til rollelek og trekke barna med i denne. Det var lettere å observere barna. 2 voksne pr. 16 barn ble vurdert til å være minimumskrav til bemanning. Gjenkallingsfasen var en viktig språkstimulering for seksåringene, -barna lærte både  å ta ordet og lytte til de andre. 
    b)Kan metoden hjelpe barn med spesielt behov for bedre lekeferdighet?
I seksårsgruppa hadde metoden en klar positiv virkning på et barn som hadde problem med å komme med i leken, og dette vedvarte også etter at prosjektet var avsluttet. Erfaringen viste at når barna fikk velge aktivitet, ikke hvem de ville være ammen med, var det med på å hindre at barn ble holdt utenfor i leken. Betingelsen var at de voksne var involverte og lydhøre overfor barna. 

    Skolen; oppsummering og vurdering i forhold til

    a)Å prøve ut om High/Scope kan overføres til skolehverdagen, og hvordan den i såfall kan tilpasses denne på en god måte.
Oppsummeringen av spørreundersøkelsen viste at High/Scope var en populær arbeidsmetode, og loggboken viste at gjennomføringen gikk greit med noen justeringer underveis. Klasselærerne i den parallelle klassen arbeidet etter samme metoden i perioden, og mente at metoden gjorde det lettere å ivareta praktisk-estetiske fag, det var positivt å variere arbeidsøktene med fysisk aktivitet som ringdans, drama og lignende, og det var lettere å ivareta det sosiale aspektet. 
Noen av barna var ensidige i sine valg, og valgte vekk norsk- og /eller o-fag oppgavene hver gang. 
For å gjennomføre metoden i en hel klasse, måtte T-timelærer og ekstraassistent gå mer inn i klassen som helhet, og det kunne ha både positive og negative konsekvenser for de integrerte elevene.. 
Det var en utfordring å legge opp til oppgaver som egnet seg til samarbeid, og samtidig ivareta skolefagene. 
    b)Å tilrettelegge for mer samhandling og kommunikasjon mellom de integrerte elevene og de andre barna i klassen.
Totalt sett ble der i prosjektperioden mer kommunikasjon og samhandling mellom de integrerte barna og øvrige elever i klassen. High/Scope i seg selv førte ikke automatisk til samhandling, men med denne metoden som redskap, kunne vi planlegge og tilrettelegge for situasjoner som i neste omgang førte til samhandling og kommunikasjon. Spill, drama og ”lese bok” var de aktivitetene som lettest førte til  positiv samhandling. I parallellklassen hadde de merket seg at svake elever i flere tilfeller fikk hjelp av klassekamerater i  skolefagene norsk og o-fag. 
Gjenkallingssekvensene var med og synliggjorde de integrerte elevene sine arbeid og aktiviteter. For disse barna var det var også en fin språklig trening å fortelle de andre hva de hadde gjort med støtte i sin egen fargelagte blomst. 

Tilbake 
 

 Neste side