|
|
|
|
Tiltak i utprøvingen av prosjektet på tre arbeidsplasser |
Innledning
Teorier
Metoder
Drøftinger
Avsluttende del
|
|
|
3.2. Tiltak i utprøvingen på tre ulike arbeidsplasser
Planlegging og gjennomføring av prosjektet i barnehagen
I rammeplan for barnehagen vektlegges det sosiale samspill, slik det også gjøres i nøkkelerfaring nr.8. i High/Scope. Lek er den viktigste læringsarena for utvikling av samspill og sosial ferdighet.I dette prosjektet ville vi tilrettelegge for at en gutt (G5)med forsinket utvikling språklig og verbalt, skulle bedre sine lekeferdigheter , og dermed oppnå bedre sosial integrering i barnegruppen.
Målet med utprøvingen av High/Scope i denne barnehagen, var å finne ut om dette var en arbeidsmetode som kunne bidra til en positiv utvikling for G5, samtidig som den var en egnet metode også for de andre barna på avdelingen.
Didaktiske forutsetninger
Både de sosiokulturelle, psykologiske og praktiske forutsetninger
ble vurdert som gunstige for å prøve ut metoden.
Plan og innhold i ”Blomsten”
Det ble laget en detaljert plan som gikk over 6 uker og omfatter 6
forskjellige ”blomster”.
Planen omfattet hver uke en bok eller opplevelse (eks. ”Den lille røde
høna”, gå tur i skogen…) og et innhold på blomsten
som innebar to valgmuligheter for barna (eks. a)Lek med store treklosser
og dyr; and, gris, katt, høne og b)Lek i dokkekroken med utstyr;
ører grisetryne..)
Gjennomføring
Det ble gitt informasjon til øvrig personale.
Så ble det plukket ut 6 barn til å delta i prosjektet sammen
med en assistent i tillegg til prosjektleder.
Tidspunkt for gjennomføring og bruk av rom ble avtalt.
De enkelte delene av PLAGG-sekvensen
- Planleggingen startet med å samle barna og gi opplevelse gjennom bok eller tur. Før bruk av ”Blomsten” ble det festet tegninger av valgmulighetene på en stor blomst som var tegnet på kartong. Barna festet sitt merke med bilde og navn med borrelås på den aktiviteten de valgte.
- Gjennomføringen foregikk ved at de voksne fordelte seg på de to gruppene og deltok aktivt for å tilrettelegge for samhandling mellom G5 og de andre barna.
- Gjenkalling umiddelbart etter avslutning og rydding. Barna ble samlet og fortalte etter tur hva de hadde lekt, hva de hadde likt best, ev. viste fram de de hadde laget.
|
 |
Planlegging og gjennomføring av prosjektet i seksårsgruppa
R-90 (veiledende rammeplan for pedagogisk tilbud til seksåringer) var grunnlagsdokumentet for pedagogisk tilbud til seksåringer. Her bleleken nevnt både som arbeidsmåte og innhold, og omfattet både læring og opplevelser. En bevisst tilrettelegging fra pedagogens side var viktig. Denne tilrettelggingen ble ikke tatt opp direkte i R-90, men den pedagogiske tenkningen som lå bak , samsvarte godt med tenkningen bak High/Scope.Formålet med å prøve ut High/Scope i denne gruppa , var å finne ut om arbeidsmåten var egnet til arbeid med 6-åringer. Dessuten ville vi finne ut om metoden kunne hjelpe et spesielt barn(J6,5) til å få bedre lekeferdighet og mer glede av sosialt samvær. J6,5 ville bli spesielt observert.
Didaktiske forutsetninger.
De psykologiske forutsetningene var preget av trivsel blant barna og
godt samarbeidsklima mellom de voksne. Ei av jentene hadde vansker med
å komme med i leken. Av praktiske forutsetninger ble nevnt at plassen
var liten, og preget av slitasje. Barnas oppholdstid(10 t/u) og dårlig
økonomi måtte også anses som begrensninger, uten at
det fikk direkte konsekvenser for utprøvingen av prosjektet.
Plan og innhold i ”Blomsten”
Prosjektet startet med orientering på et personalmøte.
Det ble laget en plan som gikk over 6 uker og omfattet 6 ”blomster”
Planen for hver uke omfattet en opplevelse, og et innhold på
blomsten som hadde 3-4 valgmuligheter hver gang.
Eksempel på blomst :
Opplevelse: Konkrete eksperimenter i samlingsstunden
Innhold på blomsten: a)Spill
b)Eksperimenter (vann/luft)
c)Bygging med store klosser med
tilleggsmaterialer
d)Klippe/lage bilder
Praktisk gjennomføring i seksårsgruppa
Rom og voksne ble fordelt etter behov.
De enkelte delene av PLAGG-sekvensen
Alle barna fikk lik blomst hver gang og blomsten gjaldt for en gang.
I tillegg ble det hver gang for oversiktens skyld laget en stor blomst,
da ble det lettere for den voksne å gjennomgå valgalternativene
i samlet gruppe.
Under gjenkallingen ble gruppen delt i 2-4 smågrupper.
Eksempel på "førskoleblomst"
Planlegging og gjennomføring av prosjektet i en 2.klasse i skolen
Da vi holdt på med dette prosjektet, var det fremdeles M-87 som var i bruk i skolen. Vi fant at selv om High/Scope var utviklet med tanke på barnehagen, var det ikke vanskelig å overføre prinsippene som arbeidsmetoder til skolen. M-87 la også opp til bruk av varierte arbeidsmetoder.Formålet med utprøvingen av High/Scope i denne klassen, var å tilrettelegge for mer samhandling og kommunikasjon mellom to integrerte elever og klassen for øvrig.
Dessuten ville vi prøve ut om High/Scope kunne overføres til skolehverdagen, og hvordan den i såfall kunne tilpasses.
Didaktiske forutsetninger
Skolen er en 1-6 skole med to paralleller. Da prosjektet ble gjennomført
var undervisningen stort sett preget av tradisjonell klasseromsundervisning.
Klassen hadde 21 elever, deriblant en jente med Downs syndrom(J9,1)
og en gutt med en hjerneskade (G8,11) I tillegg til klasselærer var
der en spesiallærer for de integrerte elevene, som også hadde
assistenthjelp noen timer. To dager i uken var der en praksiselev fra videregående
skole.
Klassen var vant med arbeidsprogram som metode, og det var et godt
sosialt klima. Det var klasselærer og spesiallærer som var
prosjektledere. Det var avsatt tid til samarbeid med parallellklassen.
I tillegg til klasserommet på 57m2, var der et lite grupperom i andre
enden av korridoren, dessuten kunne biblioteket disponeres noen timer.
SFO sine lokaler i en brakke ved siden av skolebygningen, kunne også
brukes.
Organisering
Det ble bestemt tidsramme, og bruk av rom og personale.
Det ble avtalt samarbeid med parallellklasen.
Plan og innhold i blomsten
I kronbladene på blomsten ble det lagt skolefag og lekpregete
aktiviteter. Bortsett fra den lekpregete aktiviteten var innholdet i kronbladene
til de integrerte elevene forskjellige fra de andre elevenes. Stilken var
stort sett lik hos alle elevene, og bestod av ”pauseaktiviteter” som ”Spill
i SFO”, ”lese eventyr på grupperommet”
Praktisk gjennomføring på skolen
Rene fagoppgaver og formingsoppgavene foregikk på gruppebord
i klasserommet. Her var klasselærer tilstede.
Biblioteket ble brukt til drama-og ringleker, som ble ledet av voksne.
SFO var åpent i deler av tiden, en voksen la fram et utvalg av
spill og var til stede hele tiden.
De enkelte delene av PLAGG-sekvensen
- Planleggingsdelen: Klasselærer gjennomgikk blomstens innhold, barna grupperte seg etter sine valg.
- Gjennomføringsdelen: De som valgte drama/ringdans gikk sammen med læreren til biblioteket, og brukte resten av 1.t +hele 2.t her. Barna gikk selv til SFO for å spille når de ønsket det etter 2.t. De grupperte og organiserte seg selv, og den voksne hjalp etter behov Barna fargela felter på blomsten etter hvert som de var ferdige med aktivitetene.Elevene i den parallelle klassen arbeidet på samme måten, og barna fra begge klassene møttes i ”stilkaktivitetene”. Det ble også organisert slik at ringdansen var felles.
- Gjenkallingsdelen: Denne foregikk to dager senere i delt klasse. Barna satt i ring, og viste fram de fargelagte blomstene, og ev . arbeidsoppgaver og formingsoppgaver de hadde gjort. Det ble samtalt om valgene som var tatt.
|
 |
| Eksempel på "skoleblomst" | Eksempel på tilpasset "skoleblomst" |
"blomstene" )