OL i oldtida

|
Skal vi finne opprinnelsen til dei olympiske leikar, må vi søke
nesten 3000 år tilbake i tid. Det var i Hellas det starta, først
som ein religiøs fest.
Grekarane fekk i stand mange slags konkurransar for å glede gudane.
Idrettsleikane i byen Olympia var dei viktigaste, og dei vart haldne kvart
fjerde år. Deltakarane kom frå byar i Hellas og greske koloniar
for å konkurrere etter å ha trena heile året.
Leikane varte i fem dagar og alle krigar vart stoppa, slik at alle
deltakarane kunne reise trygt fram og tilbake til Olympia.
På den første dagen under dei olympiske leikane blei det
halden stor fest for guden
Zevs og kona
hans, Hera. Etter at elden var tend på eit stort alter, ofra deltakarane
til gudane, og alle lova å respektere konkurransereglane.
Den mest populære øvinga var femkamp. Då måtte
utøvarane gjennomføre eit sprintløp på 192 meter,
diskoskasting, spydkasting, lengdehopp og bryting.
I brytekonkurransen var alle mogelege knep tillatne:
Brytarane kunne bite, dra ut auga på kvarandre og knekkje fingrar,
slik at motstandaren vart alvorleg skadd. Av og til hende det til og med
at nokon døydde av skadane. Alle idrettsmennene konkurrerte nakne,
og dei smurde kroppen sin inn med olje.
Andre øvingar var boksing, langdistanseløp på 4800
meter, riding og kappkøyring med vogner som vart trekte av fire
hestar.
Elles vart det haldne konkurransar i roping, musikk og springing i
fullt krigsutstyr.
På den femte dagen var det premiutdeling og avslutningsfest.
Berre vinnarane fekk premiar, og dei var svært enkle: hovudkransar
laga av olivengreiner.
Det viser at for ein olympisk meister var æra og gjetordet viktigare
enn fine premiar. Når han kom tilbake til byen sin, vart han alltid
feira av innbyggjarane, og det var vanleg at det vart laga flotte statuer
av meistrane. Mange av dei fekk også ete gratis i rådhuset
resten av livet.
|