Det var en gang ...

Eventyr i undervisningen.

Eventyr kan brukes som effektive virkemidler i undervisningen, både på barne- og ungdomstrinnet. I Læreplanverket (1997) er eventyr gitt en stor plass i norskfaget. Når elevene i løp av skolegangen får mer kjennskap til eventyrsjangeren, kan den benyttes i andre fag enn norsk også. Gjennom prosjektarbeid og arbeid i aldersblandede grupper, kan bruk av eventyr ha god nytteverdi. Ved hjelp av eventyrets kjente former kan elevene tilegne seg stoff som kan virke vanskelig og uoversiktlig ved tradisjonell undervisning. Under er det et eksempel fra samfunnsfag. Temaet er demokrati, og det kan legges opp på 8. klassetrinn. Da folket tok makten fra kongen. Det var en gang en konge. Han het kong God. Navnet hadde han fått fordi han var godt likt av folk i landet og de var veldig glad i ham. Han var rettferdig og klok og holdt fred med landene rundt. På slottet var det andre kloke menn og kvinner han kunne spørre om råd i vanskelige saker. Det eneste leie var at kongen bare hadde én sønn. Denne sønnen var både sint og slem. Derfor håpet folket at kong God ville leve riktig lenge. Det var stor sorg i landet den dagen kongen døde. Som skikken var, ble sønnen ny konge. De kalte han kong Hardhaus. Kong Hardhaus var like urettferdig og krigersk som faren hadde vært klok og mild. Han jaget alle de gamle rådgiveren til faren fra slottet. De som kom i stedet, var like maktsyke som kongen selv. Kongen og hans hoff levde i sus og dus, mens vanlige folk sultet. De måtte betale nesten alt de hadde i skatt til kongen. Alle unge menn ble sendt i krigen, og mange kom aldri tilbake. "Det blir nok bedre", sa mange, "bare lilleprinsen blir konge." Men det ble ikke bedre, ikke med lilleprinsen som konge, og heller ikke med kongen etter ham, eller kongen etter ham igjen. Til slutt visste ikke folket hva det skulle gjøre. Lovene ble forandret hver gang det kom en ny konge på tronen. Ingen visste ordentlig hva som var rett og hva som var galt. Ble det begått forbrytelser, var det ikke alltid den som hadde gjort det, som ble satt i fengsel og straffet. Sa noen kongen imot, var veien til galgen kort. Folk ble eller hvert både fortvilte og sinte. "Vi må få en lov," hvisket de til hverandre. "En lov som gjelder uansett hvilen konge som sitter på tronen," sa de. Som sagt så gjort. De laget en lov som de kalte Grunnloven. Den skulle gjelde for alle i landet, også kongen. Kongen syntes det var en dårlig idé, man han torde ikke nekte folket Grunnloven. Nå ble folket modigere. "Vi vil at arbeidsfolk skal ha mer og si," sa noen. De torde snakke litt høyere for nå hadde de jo Grunnloven. "Og bøndene," sa en annen "det er vi som sørger for maten." "Også kjøpemennene," sa en tredje, "det er jo vi som styrer med pengene." Så dannet de partier. De kalte dem Kjøpmannspartiet, Arbeidernes Parti og Bondepartiet. Også kristenfolket ville ha sitt eget parti og kalte det Parti for moral og kristendom. Partiene trengte et sted de kunne møtes for å diskutere med hverandre. "Vi møtes til ting slik som vikingene gjorde i gamle dager," foreslo én. "Men fordi vi er så mange, kaller vi det Storting." Så ville folk ha stemmerett for å vise hvem de holdt med. "Ja, men bare de rike," sa noen. "I hvert fall ikke kvinner," sa andre. "De forstår seg ikke på styr og stell." Men etter noen år fikk fattige og rike, kvinner og menn lov til å stemme når det var valg. "Nå har vi bare ett problem igjen," sa folket. "Kongen velger så mange rare rådgivere. Noen er flinke, men mange tør ikke si meningen sin. De er redde for å få sparken. Har noen en god idé for hvordan vi løser det?" De tenkte og tenkte. Til slutt fant de ut at de ville undersøke hva de gjorde i andre land. Som sagt så gjort. De reiste langt og lengre enn langt. De fant ut at konger i andre land måtte velge sine rådgiver blant kvinnene og mennene på stortinget. Det bestemte de at kongen deres også skulle gjøre. Ikke nok med det, han måtte velge kvinner og menn fra de partiene som hadde fått flest stemmer. I stedet for å kalle det kongens råd, kalte de det regjering. Nå hadde ikke kongen så mye makt igjen. Det var kvinnen og mennene på Stortinget som bestemte, og de var valgt av folket. Men kongen fikk fortsette å bo på slottet, og er han ikke død, så lever han ennå. Og snipp, snapp, snute, så er eventyret om hvordan folket tok makten fra kongen ute.   Dette eventyret kan virke overfladisk og kan lett gi en feilvinkling på hvordan demokratiet ble innført i Norge. Men det er et utgangspunkt som setter elevene inn i et forholdsvis vanskelig tema, og etter min erfaring engasjerer det. Det er selvfølgelig viktig med et mer helhetlig bilde av prosessen. Man kan sammenliken likheter og ulikheter med det som egentlig skjedde. Hovedmålet er at elevene skal forstå prinsippet for demokrati.   Ta også en titt på bruk av eventyr i matematikkundervisningen på barnetrinnet eller i annen undervisning på barnetrinnet. I natur og miljøfag gir eventyret også muligheter. Les et lite utvalg av folkeeventyr.