Ekskursjon
til ein dam
|
|
|
LangskotplanterTusenbladfamilien
Slekta tusenblad har 3 artar i Norden
og den mest vanlege er M.altiflorum.(Myrios=utallig
|
| Hestehale,hippuris vulgaris L |
Planten har snellelignade skot med tette bladkransar som strekkjer seg opprett over vassflata.Stengelen held seg flytande p.g.a bygninga.Stengelen er innhola og omgitt av fleire langsgåande rør.Stengelen sitt volum er med andre ord dominert av luftvev. Hestehale formerer seg vegetativt.Vi finn planten på grunt vatn i innsjøar,dammar,bekkar og grøfter.
![]()
Tjønnegras ,littorella uniflora L
| Tjønnegras er ei
lita plante - ca. 5 - 8 cm høg.Ho er fleirårig.Ho har sitt utspring i ein
bladrosett.Blada er tjukke og sylforma.Blomane er ein kjønna og arten er sambu.Tjønnegras trivst veldig godt på langgrunne
sandstrender.I lag med artar av siv,sivaks og starr,kan dei lage tjukke
plantematter.Felles for alle desse plantene,er at dei har same type blad. Tjønnegras finn vi i Norge på austlandet og nord til Dovre.Elles har vi spreidde funn nord til Lurøy og Buksnes. |
|
Stivt brasmegras , isoëtes lacustris L
I Norge har vi to artar av familien isoëtes.Det er stivt og mjukt brasmegras.Dei lever på botnen av innsjøar som ikkje er altfor næringsrike.Heile planta består av ein rosett av sylforma blad som er festa på ein kort knollforma stengel.Planta er festa i botnen med sterke rottrådar.