Metodistkirken

Historikk

John Westley

Metodismens far

Den 17 juni i år 1703, ble den anglikanske presten Samuel Westley og hans hustru Susanna, foreldre til barn nummer femten (!), en gutt, som fikk navnet John Westley. Denne gutten ble i voksen alder den ledende skikkelse til metodismens frembrudd. – Hvordan det gikk til, kan du lese mer om her:
John Westley vokste opp i et samfunn preget av sosial og åndelig nød. For arbeiderklassen var hverdagen preget av tungt og hardt arbeid, og barnearbeid ble vanlig. Helsetjenester og sosialt arbeid manglet, og det harde livet til arbeiderklassen førte til at volden og kriminaliteten ble et stadig større og økende problem. John sine opplevelser og inntrykk fra oppveksten, skulle vise seg å få betydning for hans senere virke…

Tidlig i 20-årene bestemte John seg for å studere til prest. Han prøvde å leve et så hellig liv som mulig, med bønn, bibelstudier, altergang, og ved å vise barmhjertighet med andre. Likevel var han i tvil om han levde slik Gud ville. Vel 26 år gammel, sluttet han seg til en akademisk forening i Oxford, sammen med broren Charles og to andre. Disse kom sammen for å studere Bibelen og kirkefedrene, og var alle opptatt av hvordan de skulle leve et riktig kristenliv. De ble kalt bl.a.: ”den hellige klubb”, ”Bibelmøll”, og ”metodister”, og sistnevnte refererte til det ordnede religiøse liv som medlemmene fulgte; Bl.a. besøkte de fanger i fengslene, og gav disse undervisning. Årene gikk og John var fortsatt i tvil om han var en god nok kristen. Først på en misjonsreise til USA, der han møtte tyske pietister, kalt herrnhutere, fikk han en ny forståelse av frelsen; Disse sa han måtte slutte å kjempe for å bli frelst, for bare troen på Jesus Kristus som frelser, var nødvendig. Da han kom tilbake igjen til England fikk han sitt åndelige gjennombrudd den 24.mai 1738. Det skjedde på et foreningsmøte i Aldersgate Street i London der Luthers fortale til Paulus brev til romerne ble lest. Da høytlesningen kom til det punkt der Luther beskriver den forvandling som skjer hos det mennesket som tror, opplevde Westley sitt hjerte så forunderlig varmt, og han følte at han stolte på Gud og på Gud alene til frelse. Han fikk en visshet om at Gud hadde tatt bort hans synder, og frelst ham fra syndens og dødens lov. Etter dette forkynte han klarere enn før at frelsen var en gave, og at de som tok imot den i tro fikk visshet om sin frelse og fikk oppleve at Guds kraft forvandlet menneskets liv. Han bandt dermed sammen til en helhet reformasjonens tanke at frelsen er en gave som mottas i tro, og en katolsk understreking av et hellig liv. Fra høsten dette året begynte så metodismen å vokse fram som en vekkelsesbevegelse. Tilbake.