Kirken og dåpen:

…Frimenighetene mente kirken skulle være et samfunn av mennesker som var kommet til bevisst tro, som ønsket å følge Jesus. Dåpen ble da den handling som skulle markere en bekjennelse av tro og opptagelse i menigheten. Se også om døperne.
 

Døperne: 

…eller  ”gjendøperne” var betegnelsen på de kristne som under reformasjonen ikke anerkjente barnedåpen fordi de mente dåpen forutsatte en bevisst trosoverbevisning. I motsetning til bl.a. Luther som mente kirken måtte reformeres, hevdet disse at kirken måtte opprettes på nytt p.g.a. alle villfarelsene under pavekirken.
 

”General Baptists”:

…Disse så på Guds nåde som universell, dvs. at de mente den var tilgjengelig for alle som søkte Gud.
 

”Particular Baptists”:

…Disse hadde en ”calvinsk” forståelse av nåden, dvs. at de trodde hvert menneske var forutbestemt enten til fortapelse eller til frelse, altså var ikke frelsen tilgjengelig for alle, søkende eller ikke ( Etter 1700-tallet har denne forståelsen av nåden fått mindre betydning ).
 

Gustav A. Lammers:

…brøt med statskirken i 1856 fordi han kom i konflikt med det lutherske dåpssynet (..der barn døpes til et liv i troens fellesskap med Kristus og med andre kristne ), samtidig som han syntes syndsbekjennelsen i forbindelse med nattverdsfeiringen, var blitt for overflatisk. Han dannet en ikke-statlig menighet i Skien, som raskt vokste til flere rundt om i landet. Dåpsspørsmålet skapte for disse et problem, fordi Lammers ikke ville døpe allerede ( spedbarns- )døpte, tross at han mente dåp forutsatte tro. Han gikk så tilbake igjen til statskirken i 1860.  

 Den apostoliske trosbekjennelse:

 …”Jeg tror på Gud Fader den Allmektige, himmelens og jordens Skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre; Som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. For ned til dødsriket. Stod opp fra de døde tredje dag. Fòr opp til himmelen. Sitter ved Guds  den allmektiges høyre hånd. Skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd. En hellig allmenn kirke. De helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv”.

Den nikenske trosbekjennelse: 

…”Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria, ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter Skriftene og  for opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.
Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene.
Vi tror på en hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse, og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden”.
 

1 Kor 1,2:

…( Paulus…) ”hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus, dere hellige som er kalt; vi hilser også alle som på hvert enkelt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre.”
 

Presten:

…i en baptistmenighet kalles etter vedtak i menighetsrådet. Han eller hun er daglig leder for menighetens arbeid og tar seg av forkynnelse, sjelesorg, kirkelige handlinger, representasjon og føring av kirkebok.
 

På distriktsplan:

…har hvert distrikt ( i alt fem ) et styre som leder det felles arbeide som er vedtatt på årsmøtet. Hvert styre dannes ved valg.
 

På landsmøtet:

…jobbes det med ulike områder, særlig misjon, evangelisasjon, undervisning representasjon og informasjon. Menighetene er forpliktet til å følge felles vedtak i Landsmøte, mens et flertallsvedtak ikke kan sette den enkelte menighets selvbestemmelsesrett til side.
 

Faste ledd:

…i en gudstjeneste er: salmesang, skriftlesning, bønn, offer, preludium og postludium og  prekenen, som er i sentrum. Ellers kan gudstjenesten inneholde varierende grad av: musikkinnslag, korsang og solosang.
 

Luther:

  … kom fram til tre områder der han mente den katolske kirken og paven tok feil når det gjaldt spørsmålet om frelse. Han formulerte tre viktige prinsipper, som han mente gjaldt for en kristen i forhold til Gud. Disse tre prinsippene var:
1. Bibelen alene
Bibelen alene er Guds ord til menneskene. Andre religiøse skrifter har ikke like stor betydning. Den katolske kirken mente at også andre kirkelige skrifter enn Bibelen skulle tillegges vekt.
2. Nåden alene
Det er bare Gud som kan tilgi menneskene. Guds nåde er gratis, en gave, og ikke noe en kan kjøpe seg til. Avlatsbrev, som den katolske kirken solgte på den tiden, var ikke til noen hjelp når det gjaldt frelsen. Frelsen går ikke gjennom presten og kirken. 
3. Troen alene
Det eneste som gjør menneskene til Guds barn, er troen på Jesus. Selv troen er også en gave fra Gud. Bare gjennom tro kan man oppnå frelse, bli godtatt av Gud. Gjerninger er underordnet. Man skal selvfølgelig prøve å leve etter Guds bud, men det er troen alene som er avgjørende.
 

Preludium og postludium:

 …er betegnelser på musikkinnslagene som markerer gudstjenestens begynnelse og slutt. Kan for eksempel være: solosang, et piano stykke eller gruppespill etc.

Det allmenne prestedømme:

 …er en idé om at menighetsmedlemmene ( legfolket ) skal kunne utføre enhver prestelig tjeneste i menigheten.
 

Offer:

…er penger medlemmene gir til menigheten. Dette er en viktig og nødvendig del av menighetens økonomi, ettersom menigheten selv bl.a. må bekoste sine kirkebygg og utgifter i forbindelse med menighetsarbeidet.

Avlatsbrev:

... Dersom folk betalte en viss pengesum til den katolske kirken 
( ..noe som ble kalt ”å betale avlat” ), kunne de få et avlatsbrev som de trodde gav dem syndstilgivelse fra Gud. Dette førte ikke bare til en svekket moral, men òg til forskjellsbehandling; Det var nemlig ikke alle som hadde råd til å kjøpe seg fri for sine synder. Avlatshandelen ble brukt som en viktig inntektskilde for kirken. Bl.a. var det gjennom Avlatshandelen at den katolske kirke fikk midler nok til å bygge Peterskirken i Roma