Den anglikanske kirke Lære

Andre sentrale trekk ved læren:

Den anglikanske kirken ser på seg selv som sann etterfølger av oldkirkens kristendom. Sentralt her er troen på den treenige Gud, dvs. at Gud er både : Fader, Sønn og Hellig Ånd

. 
Læren om at Gud ble menneske i Jesus Kristus, og kom til jorden som et lite barn, står særlig sentralt, noe som forklarer hvorfor julen har en spesiell betydning som høytid for anglikanerne. 

Kirkens lære er evangelisk ( se Luthers tre prinsipper ), mens formen, dvs. bruken av symboler, drakter, bønner og liturgi, er nesten som i den katolske kirke. 

Opp gjennom historien har ulike splittelser i lærespørsmål m.m., ført til at kirken har funnet sammen i et fellesskap med hverandre som bygger på prinsippet om ”den gylne middelvei”; En kan godt  ha et fellesskap av både de som heller mot katolisisme og de som heller mot protestantisme (..foruten de i midten..) , men det forutsetter en romslig og inkluderende holdning. Bønneboken, ”The book of Common Prayer” , som ble skrevet av en av kirkens ”lærefedre”, Thomas Cranmer , på 1600.tallet, og som brukes i gudstjenesten, er et godt eksempel på denne romsligheten, da den forener både bekjennelsesskrift og liturgi-ordning, dvs. hvilken tro de har og hvordan 
gudstjenesten skal gjennomføres.
Tilbake