Den anglikanske kirke var i utgangspunktet identisk med kirken som ble grunnlagt i Canterbury i England rundt år 600. Det var på oppdrag av pave Gregor den Store, at munken Augustin kom fra Rom til England, og ble den aller førsteerkebiskopen av Canterbury. Men allerede på 300-tallet foregikk det kristen virksomhet i England. Den gang var England under romersk herredømme, og den romersk- katolske måten å forstå kristendommen på satte dermed sitt preg på kristendommens begynnelse i England. Da kirken i Canterbury i England ble grunnlagt, hadde kristendommen utviklet seg rundt om på de britiske øyer i en periode på 300 år, og dermed blitt preget av både nye kulturer og generasjoner. I løpet av 700-tallet,  fant kirken sammen i en organisasjonsform der ulike tradisjoner, både engelsk- romersk og irsk, smeltet sammen. Og det som kom til å prege den engelske kirke under middelalderen, var dens nære kontakt med pavestolen, kombinert med en sterk nasjonal egenart. Tilbake