Brunalger
Tang	Tare
		Blæretang Kraftig, læraktiv brunalge som er lett å kjenne igjen på de parvis luftblærene på hver side av midtribben. Den vokser så høyt oppe i steinfjæra at den delvis ligger tørrlagt ved fjære sjø: Går sjelden typere i sjøen enn 4-5 m. Veldig vanlig langs hele kysten.
		Kaurtang Kaurtang ligner blæretang, men har aldri luftblærer: Kaurtangen vokser som regel på samme steder som blæretangen, men vanligvis høyere opp. Den er nesten alltid tørrlagt ved fjære sjø.
		Sagtang Sagtangen kjennes lett på at den er grovt sagtagget langs kanten. Den vokser i store mengden nedenfor beltet med blæretang, men går sjelden dypere ned enn 5m. Finnes langs hele kysten, men ikke der bølgene slår veldig sterkt.
		Grisetang Grisetangen har luftblærer, men ikke parvis slik som blæretang. På grisetang sitter blærene enkeltvis langs skuddenes midtlinje.Navnet kommer av at den tidligere ble brukt til grisefor. Nå brukes den til framstilling av tangmel. Grisetangen vokser på beskyttede steder, og er vanlig langs hele kysten.
		Sauetang Sauetangen har verken midtlinje eller blærer. Den er ganske liten, sjelden over 15cm høy. Finnes langs hele kysten til Arendal.
		Skolmetang Skolmetangen kan bli over 1m høy, og kjennetegnes av de stilkede, langstrakte luftblærene. Den finnes i overgangen mellom sagtangbeltet og det øvre tarebeltet. Finnes langs hele kysten til Finnmark.
Framsida | Naturstien | Harbakhula | Fjæra | Bosetning | Portugiserne |