TRONFØLGE-
LOVEN
|
TRONFØLGE- LOVEN |
|
 I koret i Stavanger domkirke henger disse skulpturerte hodene av en konge og hans to sønner, en med konge- krone og en med blomsterkrans. Det må være kong Magnus Lagabøte og hans to sønner, Eirik og Håkon. Vi vet at faren ga Eirik kongsnavn og Håkon hertugnavn i 1273. Kronen symboliserer at kongen fungerte som Guds verdslige embetsmann på jorden. |
| Flere ting er med på å forsterke det inntrykket kroningseden gir av politisk ideologi og samarbeid mellom konge og kirke under Magnus Erlingsson, deriblant den første skrevne tronfølgeloven. Denne loven knesetter for første gang prinsippet om enekongedømme i Norge. Den eldste ektefødte sønn av den avdøde kongen skulle ha førsterett til å bli konge, dersom han oppfylte de krav som var satt opp, og som var utformet etter kirkens politiske ideologi. Med denne loven kunne en gjøre slutt på ødeleggende tronstridigheter. En går fra samkongedømme og lokale tinghyllinger til enekongedømme og riksvalg. Dette tjente både kongens og kirkens interesser. Kongen blir vernet mot rivaler, kirken får gjennomslag for sitt fredsideal i samfunnslivet, og de får innført kirkelige prinsipper i statslivet. Geistligheten blir sikret politisk innflytelse. |